Følgere

Populære innlegg

onsdag 28. september 2011

Hvordan kjøpe seg et utenlandsk barn for adopsjon?

Hvert år kaprer norske barne- og adopsjonshandlere ca. 700 -800 nye kunder som i bytte mot ca. 120.000 NOK blir tildelt et ukjent barn i et fremmed land som kjøperen kan hente til Norge "å ta til seg som sitt" om 3-5 år.

Mer enn 50% % av de adopsjonvillige i Norge er så personlig ansvarlige og innsiktsfulle at de IKKE vil bli kunde av noen norsk barnehandler. Noen velger å være fosterforeldre, og andre tar på seg oppgaver for et spesielt barn i familien. Noen velger å satse på tvangsadopsjon. De mest resurssterke velger direkte privat adopsjon uten bruk av noen "formidler." Direkte privat adopsjon er den mest lovlige adopsjonen og barns aboslutt beste og gagnlige adopsjonstype.

Alt om dette finnes man i nettboken "Adopsjonsinstuttet". http://www.adopsjonsinstuttet.no/

.
Hva for barnetilbud har de norske barnehandlerne?

De ukjente barna av barnehandlerne utgis for å være:
* foreldreløse
* forlatt av sine foreldre
* ha rett etter barnekonvensjonen på adoptivforeldre i utlandet.

I over 90% av tilfellene så stemmer ikke det som de norske barnehandlerne utgir barna for å være, men påstandene er veldig bra for butikken og for å lure til seg nye kunder. Kundene selv bryr seg ikke om salgspåstandene er sanne eller usanne, ser det ut til.

Barnehandlernes ulovlige/korrupte krav til nye uvitende og lettlurte kunder:
* Krav om medlemsskap i barnehanlerens "forening" (ikke lovhjemlet)
* Krav om betaling for å søke staten om "forhåndssamtykke" AF/10.000 kr.(svindel) som gis til over 90% av søkerne. Får man ikke statens kjøpstillatelse, vil ikke AF gi betalte 10.000 tilbake. Et vedtak om "forhåndssamtykke", gjøres gratis av BUFETAT.

Staten gir kjøpstillatelse til alkoholmisbrukere, pillemisbrukere, kone- eller barneplagere, psykopater, sosiopater, aggressive, sexavvikere, nevrotikere, løgnere, uoppdagede kriminelle osv. Grunnen er at staten ikke har laget noe system som siler slike ut og vekk, samt at de som vil kjøpe seg en utenlandsk unge for adposjon, naturlig nok ikke vil diskvalifisere seg selv. Adopsjonsforum er kjent for å gi råd om hva kunden bør si og hva man ikke bør si for at kunden skal få den verdifulle kjøpstillatelsen.

.
Etter mottatt statens kjøpstillatelse ("forhåndssamtykke")

Når staten gratis har delt ut sin kjøpstillatelse (KT) sitter man med et viktig dokument for den videre kjøpsprosessen.

* Enhver med et KT har rett til å være kunde hos en av de 3 barnehandlerne, som er pliktig til å selge sine tjenester til enhver med KT.
* Staten bruker KT og bruk an en registrert barnehandler som bevis/dokumemtason for at en fremtidig adopjson er lovlig og gyldig etter norsk lov. Ja, utrolig nok kun det.
* KT gir rett til 42.000 NOK i kjøpssubsidie fra staten når barnehandelen er avsluttet.
.

Kundeforholdet med en norsk barnehandler med sikte på adopsjon.

Barnehandleren driver en privat virksomhet basert på private avtale med sine norske kunder. I utlandet er mye bygget på på avtaler basert på korrupsjon, for å få "frgjort" barn til norske kunder, slik at norske barnehandlere kan dekke etterspørselen etter barn for adopsjon og tjene stor penger. AF's egenkapital er på over 15 millioner kroner, og 's nettofornue er på godt over 20 mill. Hvor mye AF er eier av i diverse utland, holdes hemmelig. Fattigst er InorAdopt.



Kjøpskontrakt/leveringskontrakt

Kunden avkreves en en kjøps- og leveringskontrakt med barnehandleren. At noe slikt ikke er nødvendig, siden norske barnehandlere har "formidlingsplikt" og ansvar for at det går rett for seg, skulle det holde med en betalingsavtale.
.

Om kjøps- og leveringskontrakten.

Barnehandlerens krav og betingelser er hel enerådende. "Take it or no child"

Kunden kreves å skrive under på følgende:

A. Kunden inngår avtale på eget ansvar
B Kunden skriver under på at barnehandleren skal holdes totalt ansvarfri for alt som gjøres fra barnehandlerens side.
C Kunden skriver under på å akseptere betalingsplanen og dens vilkår.Forskudd før levering, betales ikke tilbake.
D. Kunden må godta alle prisendringer.
E. Underkaste seg og godta det opplysningene gitt av barnehandleren.
F. Godta at barnehandleren kan få ugyldiggjort statens kjøpstillatelse, eller på annen måte forhindre en barnelevering på et grunnlag barnehandleren finner for godt.
G. Frasi enhver klagerett om barnets alder, identitet, helsetilstand, lovlighet for adopsjon, bortføring og dokumentfalsk.
H. Kunden har ikke rett til å vite om det kjøpte barnet foradopsjon vil få oppfyllt sin rett til opplysninger fra den norske stat om opprinnelige foreldre identitet når barnet bli 18 år.


Fratatte kunderettigheter
Kunden har ikke rett til å få kjennskap hva innbetalte beløp brukes til i forhold til levering av barnet.
Kunden har ikke rett til å gjøre egne undersøkelser og kontroller omkring barnet om påstandene om foreldreløshet, forlatthet eller ukjenthet.
Kunden har ikke rett til å få vite barnets og dets foreldres identitet.
Kunden har ikke rett til å få presentert dokumentasjon og bevis for at barnet lovlig kan adopteres!
.

Etter kjøps- og leveringskontrakten.

Kunden er da pålagt å vente og holde kjeft til kunden får beskjed om at en barnelevering er fikset.

.

Barneleveringen.

Barnehandleren informerer kunden når de på hemmelig vis har fremskaffet et barn for overlevering. Vanligvis på telefon. Info omdet kjøpte barnet gis først munylig og så i form av et brev. Noen ganger medfølger et bilde av barnet som barnehandleren vil kunden skal ta og betale resten for.

Barnehandleren gir en vanlig varedeklarasjon om barnet, men har intet ansvar for at noe er riktig.

Barnehandleren kan i praksis lage hva som helst, vel vitende om at kunden ikke har noen muligheter for kontroll før etter at barnet er levert/overtatt og etter at barnet selv er blitt voksent.

Har barnet en betydelig dårligere helsetilstand enn oppgitt av barnehandleren og kanskje så skadet og funksjonshemmet at kunden ikke kan leve noe vanlig familieliv, er barnehandleren ikke erstatningspliktig fordi kunden har fritatt barnehandleren for slikt ansvar ved kontraktsinngåelsen.

Når manglende matching avdekkes, og det konstateres en total tildeling, har barnet rett til andre adoptanter, men det unnlater barnehandleren å opplyse om!

Barnehandleren vil heller ikke fremlegge dokumenter som Haagkonvensjon 33 artikkel 17 C krever for "tildelte" av barn.

Barnehandleren pusher på at leveringstilbudet skal aksepeteres av kunden som forpliktende, og velger å å gi opplysninger om hva en avvisning av tildelingen av barnet i barnet hjemland vil innebære utifra barnehandlerens egeninteresser.

En avvist "tildeling" i barnets hjemland, medfører normalt at kunden må betale som om "formidlingen" er fullført.

.

Barneoverleveringen.

Den skal normalt skje slik når og slik barnets foreldre har bestemt.
De fleste barn som tilbys norske kunder skjer enten mot foreldres ønsker, vilje og samtykke til adopsjon,
eller uten foreldrenes viten og vilje.

Norske kunder får barna overlevert av noen og uten det med barnet følger noe form for bevis på at barnet kan overleveres for adopsjon. Barnet kan sogar være et helt annet enn det barnet som noen myndighet har tillatt eksportert for adopsjon.

Noen kunder får vite at de har et døgn til å tenke over om det barnet de har fått holde er et barn de vil beholde eller avvise. Andre får lengre tid fordi papirarbeidet om barnet tar lang tid til man har forpliktet seg.
Å få mulighet til noen matching ved å bli presentert noe barne-alternatver, skjer omtrent aldri. Prinsippet er: Take it - or leave it!"
Norske kunder er penset inn på den tanken om at hvis de ikke tar det presenterte barnet, så vil barnet for evig og alltid bli værende på barnehjemmet. At barnet er sikret noen andre betalende overtagere, holdes det tyst om.

Barnets presenterte oppkonstruerte forhistorie, får man ikke mulighet til å dra i tvil eller på noen måte sjekke. Enkle helsetester godtas ofte, men de mer grundige gis det ikke tid til. kunden blir anbefalt legekontor av barneleverandørene. Noen av disse legene er har allerede vært bruk og betalt av barneleverandørene til å gi en helsbeskrivelse. Slike leger tar gjerne betaling for allerede gjort jobb og gir samme resultat.

Kundene overvåkes fra første stund; styres inn i aktiviter for at de ikke skal gå rundt å stille "brysomme" spørsmål og få vite uønskede ting.

Kunden manipulerers og lar seg gladelig manipulere ved ankomst barnets fødeland. Dette fenomenet ble oppdaget for over 100 år siden, og "profesjonelle" barnehandlere er spesielt dyktige på manipulasjon av de adopsjonsvillige; spesielt de som det er mye penger i. Å holde utenlandske kunder i barnets fødeland lenge, er oftest motivert med at kundene skal legge igjen mest mulig penger. Ofte i nettverket til barnehandlerne i land hvor man får provisjoner for kunder man skaffer. I noen lands kan litt "smøring" til de rette få fortgang i papirarbeidet. I en del land er slik "smøring" forhåndsbetalt av kunden.

Regelen er klar: Jo mer man er villig til å betale, jo bedre høyere barnekvalitet får man, raskere "prosesser", og mindre tvilsomme og bedre dokumenterte adopsjoner.

Etter overtagelsen heter det at "nå er barnet deres." I realiteten sies at "nå er vi endelig kvitt ungen", av de utlandet som har tjent store penger på barnet. Barneoverlevererne mottar gjerne gaver til seg selv og de stakkars barna som som ikke er solgt ennå for adopsjon.

.
Med barne-ervervelsen tilbake i Norge.

Tilbake i Norge har kunden fått føling og erfaring med "adopsjonsindustrien" En industri som produserer barn for adopsjon, fordi etterspørselen og betalingsviljen er ekstrem høy. Enkle og "greie" kunder.

Et barn er ankommet sitt bestemmelsessted og betalte penger likeså.
Mange er beriket med penger - i Norge og i utlandet.

Handelen er er gjennomført og begge kontraktsparter parter er fornøyde og lettet, må man tro.

Det eneste viktige som gjenstår er å få staten til:
enten gi en utenlands adopsjon norsk anerkjennelse
eller, gi kunden bevilling til adopsjon.

Staten velger seg to vilkår for norsk anerkjennelse/bevilling:
1. Sjekker at kjøperen har statens kjøpstiilatelse ("forhåndssantykke.
2. Sjekker at kjøperen har brukt en registrert norsk barnehandler.

1. + 2. er i følge staten bevis og dokumentasjon nok for statens annerkjennelse/bevilling!

Merk: Om staten kan oppfylle statens plikt til å gi opplysninger om opprinnelige foreldre; gir staten totalt blaffen i.

Merk: Om det kjøpte barnet er bortført, sjålet eller blitt anskaffet ved identitetfalsk eller annen dokumentfalsk, gidder ikke staten å bry seg med.


Så sørget staten for å innføre det kjøpte barnet inn i statens folkeregister som kjøpernes egenfødte barn, og utsteder fødselsattest som viser det. Derned har staten "likestilt" det kjøpte utenlandske barnet som om det var egenfødt, uten at det i saken finnes noe bevis og dokumentasjon på at barnet er lovlig adoptert.

Så sender staten de nye "foreldrene" 42.000 NOK for at barnekjøpet ikke skal være så kostbart.

Barnehandlerne er happy, kunden er happy og det er det som teller og har vært slik i Norge siden 1976.

Om "adopsjonen" blir til gang for barnet har slik vilkåret for adopsjon er i adopsjonsloven, har staten, barnehandlerne og deres kunder gitt totalt blaffen i.

Norsk barneimport anno 2011


"Bestemor skal ikke ut på anbud", men utenlandske mødres barn må gjerne legges ut på anbud i Norge." (Slik må det vel lyde i SV og den rødgrønne regjeringa?)

mandag 26. september 2011

Arvelige sykdommer hos adopterte

Adopterte har avelige sykdommer som alle andre. 
Staten vil at utenlandsfødter adopterte i Norge ikke skal få vite hva disse er!
Legene skal ikke få vite det og heller ikke de norske statsgodkjente barnekjøperne.

Staten vil ikke at utenlandskfødte skal kunne fortelle sin kommende livsledsager om de bringer med seg arvelige sykdommer som kan videreføres i neste generasjon.

Adopterte selv, som vil vite det, må vente til de blir voksne og får råd til å spore opp sitt utenlandske opphav. En aktivitet staten motarbeider ned alle midler, etter først ha gjort så og si umulig.

Mer er det vel ikke å si om dette?