Adopsjon - det moderne statsgodkjente barnetyveriet i Norge?

Jeg har vært for feig!

I mange år var jeg for opptatt av å være presis om detaljene på adopsjonfeltet og mistet oversikten over "terrenget". Jeg oppdaget i løpet av 2010 at jeg hadde latt meg innfluere for mye av tankegodset, de verdier og de prinsipper det internasjonale ukontrollerte rasistiske og illegale barne- og adopsjonsmarkedet hadde sneket inn i det norske samfunn siden 1970-tallet.

Man kan vel si at det var Adopsjonsforums Øystein Gudims personforfølgelse av meg på grunn av mine tekster og aktiviteter på adopsjonsfeltet i Norge, som fikk med til å se klart hva han drev med og levde så godt av. På statens side har også departementets Tove G. Smith og Bufdirs Morten Stephansen bidratt sterk i samme periode. I tillegg fikk jeg mye hjelp til å følge med på de organiserte homofiles  kamp for""å få rett til å adoptere".

Før 1970 fantes stort sett bare adopsjoner etter adopsjonsloven og norsk lov forøvrig her i landet. Mange forskjellige typer adopsjoner. Statlig tvangsadopsjon inkludert. Selv dette er svært krevende å få oversikt over og god kunnskap om.  Så skjedde noe i 1976...................
.

Statens inntreden på det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet i 1976

I 1976 fantes intet barne- og adopsjonsmarked nordmenn i Norge kunne bruke for å skaffe seg et barn for adopsjon. Fremveksten av et slikt innenlandsk marked etter 1945 ble stanset ved et effektivt lovforbud Stortinget vedtok i 1953.

Norsk koreaforenings formidling av koreanske mødres barn, var basert på en USA-godkjent praksis som Harry Holt og frue hadde fått til. Foreningen var ikke aktiv på noe internasjonalt barne- og adopsjonsmarked med kun aktiv i eksport av koreanske mødres barn til Norge for adopsjon.  Selv om dette allerede i 1969 var en tvilsom virksomhet etter norsk lov, og var helt bassert på den norske stats bevillinger til adopsjon, var profitt og vinningsmotivene lite fremtredende. I alle fall ikke for Koreaforeningens del.

Alt forandret seg med Adopsjonsforum og dens leder Ketil Lehland. I et tett samarbeid med en liten lukket maktgruppe på adopsjonsfeltet, fikk han staten med på at nordmenn skulle ha tilgang til barn som det sterkt voksende internasjonale ukontrollerte barne- og adopsjonsmarkedet. Staten og Adopsjonsforum ble raskt enige om et norsk adopsjonsprinsipp som intet annet vestlig land har vært i nærheten av å engang vurdere. Prinsippet var skreddersydd for utnyttelse av et ukontrollert og illegalt barne- og adopsjonsmarked.

Stortingets nye ufravikelige rettsregel i adopsjonslovens § 20 av 1981, ble totalt neglisjert.
Stortingets nye ufravikelige opplysningsregel om opprinnelige foreldre av 1986, ble totalt neglisjert
Ufravikelige regler i Haagkonvensjon 33 artikkel 4 og 17 Stortinget ratifiserte i 1997, ble totalt neglisjert.

Den norske stat har siden 1976 valgt å underkaste seg det internasjonale ukontrollerte barne- og adopsjonmarkedes "regler" fremfor Norsk lov og norske rettsregler.  - Konsekvent.
.

Den norske stats barne- og adopsjonshandelprinsipp

Den norske stat har i all hemmelighet bestemt at den norske stat skal anerkjenne som lovlig og utgi enhver "adopsjon" som lovlig når "adopsjonen" er tilkommet ved det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet om to følgende vilkår er oppfyllt:

Den norske barne- og adopsjonskjøperen har fått den norske stats kjøpstillatelse; som staten kaller "forhåndssamtykke".

Nordmenn med slik statlig kjøpstillatelse får den norske stats anerkjennelse av enhver "adopsjon" de har oppnådd ved bruk og betaling til en statsgodkjent norsk barne- og adopsjonshandler som den norske stat har gitt anledning til å operere i det internasjonale ukontrollerte rasistiske og ofte illegale barne- og adopsjonsmarkedet.

• Den norske stat har altså  overlatt til det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet å avgjøre hva som etter norsk lov skal være en lovlig adopsjon, en lovlig adoptert og lovlige adoptivforeldre ved kun å legge vekt på to norksstyrte forhold: Statlig godkjente barne- og adopsjonskjøpere; samt bruk av statlig godkjente norske barne- og adopsjonshandlere.

Null norsk legalitetkontroll utover dette, slik den norske stat etter norsk lov er pålagt å gjøre i stedet for domstolskontroll.

Statens ledende barneimportør i en årrekke, Knut R. Steenberg på et møte mellom departementledelsen og Adoptertes Landsforening i 1996 som ville at staten skulle sikre de utenlandske barna lovlige, gyldige og gagnlige adopsjoner: Ved å utføre statens lovpålagte legalitetskontroller. Det var Steenbergs "adopsjonskontor" som hadde det utførende ansvar for dette, men som ikke gjorde noe slikt. Stenberg var enig med Adoptertes Landsforening og utbrøt til departementtoppenes sterke irritasjon:

"Jeg får ikke engang penger til å foreta stikk-kontroller!" 

.

Det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet adopsjonsproduksjon

Dette markedets eneste mål er å få "frigjort" ikkevestlige barn til et barnemarkedet vesten har skapt ved sin kjøpe- og betalingsmakt. 

Land etter land utenfor Den europeiske Menneskerettskonvensjonsgruppen har siden 1970-tallet gått inn som barneeksportører som "hvitvaskes" og utgis som legale adopsjoner i kraft av den pengemankt vestens barne- og adopsjonshandelere så lett får tak i.

I motsetning til Verdens Barn, som fikk nytt navn da den norske stat valgte å føre Norge inn på dette barnemarkedet, har Adopsjonsforum vært den norske og nordiske værstingen til å utnytte dette markedet. Heldigvis har heller ikke InorAdopt valgt en slik strategi.

Da den kinesiske stat på slutten av 1980-tallet bestemte seg for å utnytte dette markedet for å kvitte seg med barn den kinesiske stat fant brysomme, fant den norske stat en slags "likesinnet" og en mulighet til så god barnetilgang til norske statsgodkjente barnekjøpere, at den norske stat begynte å gi direkte pengesubsidier til nordmenn som fikk tak i et utenlandsk barn på det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet. 30.000 norske kroner utgjorde ca 80% av den pris pr. barn norske statsgodkjente barne- og adopsjonshandlere klarte å få tak i. 

I 1994 klaget Adopsjonsforum i en departemental hvitvasking - "Reland-rapporten" - over at Adopsjonforum vanskelig kunne konkurrere om de mest etterspurte barna fordi man i USA og Italia var villige til å betale mer enn det Adopsjonsforum kunne ta.  Overfor Stortinget 20.1.2011 klaget Øystein Gudim over at "kostnadene pr. person" hadde steget langt mer enn inflasjonen. (34.000 NOK i 1995 til 120.000 pr. person i 2010) Derfor måtte Stortinget øke subsidiene for statens godkjente barne- og adopsjonssøkere, var Gudims klare budskap. 

(Gudim selv fikk statens kjøpstillatelse til å bruke tilbudene Adopsjonsforum kunne fremskaffe i Etiopia i 1995 og nøt godt av statens susbsidie som typisk nok er kalt "adopsjonsstøtten")

Å overlate til et slik marked å bestemme ord, uttykk og begreper, er i realiteten en total underkaste av markedskrefter som er svært uvanlig for en sosialdemokratisk statsmakt som  den norske stat. Markedet har siden 1970-tallet selvagt utviklet sin egen propaganda og reklame for å beskytte sin egen eksistens og de som har valgt å leve - og leve godt - av den personlige vinningen et slikt marked gir.

Det tragiske er at statens adopsjonsregime i 1976 var noe helt annet og mer skikkelig  enn det ble etter at staten overlot til det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet å bestemme statens adopsjonspraksis og valgte barneimport.  I dag er det store flertallet av de statsansatte i statens adopsjonsregime direkte og personlig avhengig av at Norge er en betydelig operatør og pådrivende aktør som kjøperland på dette barnemarkedet.  - At slik ender med norsk adopsjonskorrupsjon, bør vel ikke overraske noen.

.
To adopsjoner i Norge

Det tok ikke mange årene etter 1976 og etter inntreden av Ketil Lehland at det ble to sorter "adopsjoner" i Norge.

Den ene adopsjonstypen var bestemt av det norske familierettslige adopsjonsinstituttet, mens den andre "adopsjons"-typen var bestemt av det internasjonale ukontrollerte rasistiske og i all hovedsak illegale barne- og adopsjonsmarkedet.

De værste er at det illegale og korruptbaserte internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet siden 1976 har hatt en veldig ødeleggende virkning  adopsjoner i Norge basert på det norske familierettslige adopsjonsinstituttet og ikke minst statens adopsjonsregime som sådann.

Det har ført til at man i Norge ikke vet at man kan bli adoptivforeldre uten å være forhåndsgodkjent som barne- og adopsjonskjøper av staten, og uten å måtte bruke noen norsk statsgodkjent barne- og adopsjonshandler.

• Det er noe jeg og mange andre med meg vil fortsette å gjøre noe med og forandre på!

.
Personlig erklæring

Jeg vil ikke samarbeide med noen norsk statsgodkjent barne- og adopsjonshandler, og jeg vil heller ikke hjelpe noen til å skaffe seg statens kjøpstillatelse av noen utenlandske fargede mødres barn!

Jeg vil samarbeide, hjelpe og bistå enhver som søker seg en adopsjon basert på det privatrettslige familierettslige adopsjonsinstituttet; hvilket betyr null behov for noen form for "adopsjonsformidling" og null vilje til å påføre noen foreldre og deres barn en ulovlig og ugagnlig adopsjon.

Jeg samarbeider gjerne med etter beste evne enhver som vil gjøre en innsats for:

* Erstatte den norske stats adopsjonsregime med et domstolsregime

* Bekjempe norsk deltagelse på det internasjonale ukontrollerte rasistiske illegale barne- og adopsjonsmarkedet. Jfr. adopsjonslovens § 20.
* Hjelpe og støtte enhver som er offer for dette internasjonale ukontrollerte rasistiske illegale barne- og adopsjonsmarkedet. 
*  Øke bruken av mulighetene det norske adopsjonsinstituttet gir barn og foreldre i Norge og andre steder i verden.


Tilbud
Send meg gjerne en mail, sms eller ring meg om dette er noe du også har lyst til å drive med.
Jeg holder ditt navn fortrolig for andre om du selv ikke skulle ønske og ville noe annet.
Ingen har til nå klaget over at jeg har utsatt noen medspiller, medaktører og samarbeidspersoner for noen ubehageligheter av den enkle grunn: Jeg gjør ikke slikt, og vil ikke bruke andre mennesker på en slik måte.

Takk for oppmerksomheten!