Følgere

Populære innlegg

onsdag 28. september 2011

Hvordan kjøpe seg et utenlandsk barn for adopsjon?

Hvert år kaprer norske barne- og adopsjonshandlere ca. 700 -800 nye kunder som i bytte mot ca. 120.000 NOK blir tildelt et ukjent barn i et fremmed land som kjøperen kan hente til Norge "å ta til seg som sitt" om 3-5 år.

Mer enn 50% % av de adopsjonvillige i Norge er så personlig ansvarlige og innsiktsfulle at de IKKE vil bli kunde av noen norsk barnehandler. Noen velger å være fosterforeldre, og andre tar på seg oppgaver for et spesielt barn i familien. Noen velger å satse på tvangsadopsjon. De mest resurssterke velger direkte privat adopsjon uten bruk av noen "formidler." Direkte privat adopsjon er den mest lovlige adopsjonen og barns aboslutt beste og gagnlige adopsjonstype.

Alt om dette finnes man i nettboken "Adopsjonsinstuttet". http://www.adopsjonsinstuttet.no/

.
Hva for barnetilbud har de norske barnehandlerne?

De ukjente barna av barnehandlerne utgis for å være:
* foreldreløse
* forlatt av sine foreldre
* ha rett etter barnekonvensjonen på adoptivforeldre i utlandet.

I over 90% av tilfellene så stemmer ikke det som de norske barnehandlerne utgir barna for å være, men påstandene er veldig bra for butikken og for å lure til seg nye kunder. Kundene selv bryr seg ikke om salgspåstandene er sanne eller usanne, ser det ut til.

Barnehandlernes ulovlige/korrupte krav til nye uvitende og lettlurte kunder:
* Krav om medlemsskap i barnehanlerens "forening" (ikke lovhjemlet)
* Krav om betaling for å søke staten om "forhåndssamtykke" AF/10.000 kr.(svindel) som gis til over 90% av søkerne. Får man ikke statens kjøpstillatelse, vil ikke AF gi betalte 10.000 tilbake. Et vedtak om "forhåndssamtykke", gjøres gratis av BUFETAT.

Staten gir kjøpstillatelse til alkoholmisbrukere, pillemisbrukere, kone- eller barneplagere, psykopater, sosiopater, aggressive, sexavvikere, nevrotikere, løgnere, uoppdagede kriminelle osv. Grunnen er at staten ikke har laget noe system som siler slike ut og vekk, samt at de som vil kjøpe seg en utenlandsk unge for adposjon, naturlig nok ikke vil diskvalifisere seg selv. Adopsjonsforum er kjent for å gi råd om hva kunden bør si og hva man ikke bør si for at kunden skal få den verdifulle kjøpstillatelsen.

.
Etter mottatt statens kjøpstillatelse ("forhåndssamtykke")

Når staten gratis har delt ut sin kjøpstillatelse (KT) sitter man med et viktig dokument for den videre kjøpsprosessen.

* Enhver med et KT har rett til å være kunde hos en av de 3 barnehandlerne, som er pliktig til å selge sine tjenester til enhver med KT.
* Staten bruker KT og bruk an en registrert barnehandler som bevis/dokumemtason for at en fremtidig adopjson er lovlig og gyldig etter norsk lov. Ja, utrolig nok kun det.
* KT gir rett til 42.000 NOK i kjøpssubsidie fra staten når barnehandelen er avsluttet.
.

Kundeforholdet med en norsk barnehandler med sikte på adopsjon.

Barnehandleren driver en privat virksomhet basert på private avtale med sine norske kunder. I utlandet er mye bygget på på avtaler basert på korrupsjon, for å få "frgjort" barn til norske kunder, slik at norske barnehandlere kan dekke etterspørselen etter barn for adopsjon og tjene stor penger. AF's egenkapital er på over 15 millioner kroner, og 's nettofornue er på godt over 20 mill. Hvor mye AF er eier av i diverse utland, holdes hemmelig. Fattigst er InorAdopt.



Kjøpskontrakt/leveringskontrakt

Kunden avkreves en en kjøps- og leveringskontrakt med barnehandleren. At noe slikt ikke er nødvendig, siden norske barnehandlere har "formidlingsplikt" og ansvar for at det går rett for seg, skulle det holde med en betalingsavtale.
.

Om kjøps- og leveringskontrakten.

Barnehandlerens krav og betingelser er hel enerådende. "Take it or no child"

Kunden kreves å skrive under på følgende:

A. Kunden inngår avtale på eget ansvar
B Kunden skriver under på at barnehandleren skal holdes totalt ansvarfri for alt som gjøres fra barnehandlerens side.
C Kunden skriver under på å akseptere betalingsplanen og dens vilkår.Forskudd før levering, betales ikke tilbake.
D. Kunden må godta alle prisendringer.
E. Underkaste seg og godta det opplysningene gitt av barnehandleren.
F. Godta at barnehandleren kan få ugyldiggjort statens kjøpstillatelse, eller på annen måte forhindre en barnelevering på et grunnlag barnehandleren finner for godt.
G. Frasi enhver klagerett om barnets alder, identitet, helsetilstand, lovlighet for adopsjon, bortføring og dokumentfalsk.
H. Kunden har ikke rett til å vite om det kjøpte barnet foradopsjon vil få oppfyllt sin rett til opplysninger fra den norske stat om opprinnelige foreldre identitet når barnet bli 18 år.


Fratatte kunderettigheter
Kunden har ikke rett til å få kjennskap hva innbetalte beløp brukes til i forhold til levering av barnet.
Kunden har ikke rett til å gjøre egne undersøkelser og kontroller omkring barnet om påstandene om foreldreløshet, forlatthet eller ukjenthet.
Kunden har ikke rett til å få vite barnets og dets foreldres identitet.
Kunden har ikke rett til å få presentert dokumentasjon og bevis for at barnet lovlig kan adopteres!
.

Etter kjøps- og leveringskontrakten.

Kunden er da pålagt å vente og holde kjeft til kunden får beskjed om at en barnelevering er fikset.

.

Barneleveringen.

Barnehandleren informerer kunden når de på hemmelig vis har fremskaffet et barn for overlevering. Vanligvis på telefon. Info omdet kjøpte barnet gis først munylig og så i form av et brev. Noen ganger medfølger et bilde av barnet som barnehandleren vil kunden skal ta og betale resten for.

Barnehandleren gir en vanlig varedeklarasjon om barnet, men har intet ansvar for at noe er riktig.

Barnehandleren kan i praksis lage hva som helst, vel vitende om at kunden ikke har noen muligheter for kontroll før etter at barnet er levert/overtatt og etter at barnet selv er blitt voksent.

Har barnet en betydelig dårligere helsetilstand enn oppgitt av barnehandleren og kanskje så skadet og funksjonshemmet at kunden ikke kan leve noe vanlig familieliv, er barnehandleren ikke erstatningspliktig fordi kunden har fritatt barnehandleren for slikt ansvar ved kontraktsinngåelsen.

Når manglende matching avdekkes, og det konstateres en total tildeling, har barnet rett til andre adoptanter, men det unnlater barnehandleren å opplyse om!

Barnehandleren vil heller ikke fremlegge dokumenter som Haagkonvensjon 33 artikkel 17 C krever for "tildelte" av barn.

Barnehandleren pusher på at leveringstilbudet skal aksepeteres av kunden som forpliktende, og velger å å gi opplysninger om hva en avvisning av tildelingen av barnet i barnet hjemland vil innebære utifra barnehandlerens egeninteresser.

En avvist "tildeling" i barnets hjemland, medfører normalt at kunden må betale som om "formidlingen" er fullført.

.

Barneoverleveringen.

Den skal normalt skje slik når og slik barnets foreldre har bestemt.
De fleste barn som tilbys norske kunder skjer enten mot foreldres ønsker, vilje og samtykke til adopsjon,
eller uten foreldrenes viten og vilje.

Norske kunder får barna overlevert av noen og uten det med barnet følger noe form for bevis på at barnet kan overleveres for adopsjon. Barnet kan sogar være et helt annet enn det barnet som noen myndighet har tillatt eksportert for adopsjon.

Noen kunder får vite at de har et døgn til å tenke over om det barnet de har fått holde er et barn de vil beholde eller avvise. Andre får lengre tid fordi papirarbeidet om barnet tar lang tid til man har forpliktet seg.
Å få mulighet til noen matching ved å bli presentert noe barne-alternatver, skjer omtrent aldri. Prinsippet er: Take it - or leave it!"
Norske kunder er penset inn på den tanken om at hvis de ikke tar det presenterte barnet, så vil barnet for evig og alltid bli værende på barnehjemmet. At barnet er sikret noen andre betalende overtagere, holdes det tyst om.

Barnets presenterte oppkonstruerte forhistorie, får man ikke mulighet til å dra i tvil eller på noen måte sjekke. Enkle helsetester godtas ofte, men de mer grundige gis det ikke tid til. kunden blir anbefalt legekontor av barneleverandørene. Noen av disse legene er har allerede vært bruk og betalt av barneleverandørene til å gi en helsbeskrivelse. Slike leger tar gjerne betaling for allerede gjort jobb og gir samme resultat.

Kundene overvåkes fra første stund; styres inn i aktiviter for at de ikke skal gå rundt å stille "brysomme" spørsmål og få vite uønskede ting.

Kunden manipulerers og lar seg gladelig manipulere ved ankomst barnets fødeland. Dette fenomenet ble oppdaget for over 100 år siden, og "profesjonelle" barnehandlere er spesielt dyktige på manipulasjon av de adopsjonsvillige; spesielt de som det er mye penger i. Å holde utenlandske kunder i barnets fødeland lenge, er oftest motivert med at kundene skal legge igjen mest mulig penger. Ofte i nettverket til barnehandlerne i land hvor man får provisjoner for kunder man skaffer. I noen lands kan litt "smøring" til de rette få fortgang i papirarbeidet. I en del land er slik "smøring" forhåndsbetalt av kunden.

Regelen er klar: Jo mer man er villig til å betale, jo bedre høyere barnekvalitet får man, raskere "prosesser", og mindre tvilsomme og bedre dokumenterte adopsjoner.

Etter overtagelsen heter det at "nå er barnet deres." I realiteten sies at "nå er vi endelig kvitt ungen", av de utlandet som har tjent store penger på barnet. Barneoverlevererne mottar gjerne gaver til seg selv og de stakkars barna som som ikke er solgt ennå for adopsjon.

.
Med barne-ervervelsen tilbake i Norge.

Tilbake i Norge har kunden fått føling og erfaring med "adopsjonsindustrien" En industri som produserer barn for adopsjon, fordi etterspørselen og betalingsviljen er ekstrem høy. Enkle og "greie" kunder.

Et barn er ankommet sitt bestemmelsessted og betalte penger likeså.
Mange er beriket med penger - i Norge og i utlandet.

Handelen er er gjennomført og begge kontraktsparter parter er fornøyde og lettet, må man tro.

Det eneste viktige som gjenstår er å få staten til:
enten gi en utenlands adopsjon norsk anerkjennelse
eller, gi kunden bevilling til adopsjon.

Staten velger seg to vilkår for norsk anerkjennelse/bevilling:
1. Sjekker at kjøperen har statens kjøpstiilatelse ("forhåndssantykke.
2. Sjekker at kjøperen har brukt en registrert norsk barnehandler.

1. + 2. er i følge staten bevis og dokumentasjon nok for statens annerkjennelse/bevilling!

Merk: Om staten kan oppfylle statens plikt til å gi opplysninger om opprinnelige foreldre; gir staten totalt blaffen i.

Merk: Om det kjøpte barnet er bortført, sjålet eller blitt anskaffet ved identitetfalsk eller annen dokumentfalsk, gidder ikke staten å bry seg med.


Så sørget staten for å innføre det kjøpte barnet inn i statens folkeregister som kjøpernes egenfødte barn, og utsteder fødselsattest som viser det. Derned har staten "likestilt" det kjøpte utenlandske barnet som om det var egenfødt, uten at det i saken finnes noe bevis og dokumentasjon på at barnet er lovlig adoptert.

Så sender staten de nye "foreldrene" 42.000 NOK for at barnekjøpet ikke skal være så kostbart.

Barnehandlerne er happy, kunden er happy og det er det som teller og har vært slik i Norge siden 1976.

Om "adopsjonen" blir til gang for barnet har slik vilkåret for adopsjon er i adopsjonsloven, har staten, barnehandlerne og deres kunder gitt totalt blaffen i.

Norsk barneimport anno 2011


"Bestemor skal ikke ut på anbud", men utenlandske mødres barn må gjerne legges ut på anbud i Norge." (Slik må det vel lyde i SV og den rødgrønne regjeringa?)

14 kommentarer:

  1. Jeg må bare melde at Morten Johanssen virkelig har levert mye feininformasjon i denne e-posten. Jeg vil bare sitere dette "Staten gir kjøpstillatelse til alkoholmisbrukere, pillemisbrukere, kone- eller barneplagere, psykopater, sosiopater, aggressive, sexavvikere, nevrotikere, løgnere, uoppdagede kriminelle osv".

    Barnevernet i Norge har flere møter med adoptantene over en lengre periode for nettopp å unngå at overnevnte mennesker får tillatelse til å adoptere barn.

    Man får heller ikke en kjøpstillatelse, men en godkjennelse som viser at man er godkjent som foreldre til et barn. Dette er en godkjennelse som følger de allmenne norske verdisett.

    SvarSlett
  2. Hei Mats!

    Staten har til i dag ikke laget noe system som avdekker det du ramser opp.

    Hvis du tror at de som vil kjøpe seg et utenlandsk barn vil diskvalifisere seg fra å få statens kjøpstillatelse, så sier det litt om deg og hvilket grunnlag du diskuterer adopsjon på.

    Jeg har snakket med en drøss voksne adopterte som kan fortelle hva slags folk staten lot slippe til på dem. En god del har også lest papirene for statens kjøpstillatelse, og oppdager har aldri hatt adoptivforeldre som beskrives der. Noen ler, noen blir sinte og andre blir ikke forundret over hva de oppdager i voksen alder.

    Så hva blir det da igjen av din grunnløse påstand? "Jeg må bare melde at Morten Johanssen virkelig har levert mye feininformasjon i denne e-posten"

    En kjøpstillatelse ("forhåndssamtykke") innebærer ikke " at man er godkjent som foreldre til et barn", slik du påstår, for da skulle navnet på barnet stått i kjøpstillatelsen.

    Sto navnet på barnet i den kjøpstillatelse du fikk fra staten?

    Mvh Morten Johanssen

    SvarSlett
  3. Jeg anser saksbehandlerne i barnevernet som skikket til å avdekke mange alkoholmisbrukere, pillemisbrukere, kone- eller barneplagere, psykopater, sosiopater, aggressive og sexavvikere. Det å være en nevrotiker eller løgner behøver ikke gjøre en person uskikket til å bli forelder. Hva er forresten "uoppdagede kriminelle"?

    De som kynisk forsøker å skaffe seg et barn de vil utnytte vil ikke diskvalifisere seg selv, men jeg tror dagens system fanger opp mange av disse personene likevel.

    I tidligere kommentarer på innlegg i din blogg (som du tydeligvis har slettet), så er jeg klar på at det helt klart finnes unntak, men min erfaring med adoptivforeldre er ikke mye annerledes enn biologiske foreldre som jeg kjenner - de gjør sitt beste for de barna de er foreldre til.

    Godkjennelsen fra staten som foreldre er kun en anerkjennelse over deres evne til å bli foreldre; økonomisk evne, helse, verdisyn, etc. Det er jo ingen biologiske foreldre som heller vet om de er gode foreldre heller, men man har likevel forutsetninger.

    SvarSlett
  4. Hei igjen Mats

    Forstår at man ønsker at saksbehandlerne skal være supermennesker, men det er de jo ikke. Det kan utallige voksne adopterte fortelle deg.

    Uten denne "godkjennelsen" får man ikke anledning til å løpe til en norsk barne og adopsjonhandler og kjøpe seg et utenlandsk barn for adopsjon. Ergo er dette en statlig kjlpstillatelse mest av alt som også brukes til noe den ikke er egnet til, men det er en annen alvorlig sak.

    Takk for engasjementet ditt Mats.

    Mvh Morten Johanssen

    SvarSlett
  5. Ingen av saksbehandlerne er supermennesker, men jeg tror likevel de fanger opp de fleste adoptivsøkerne som har onde hensikter. Jeg er ikke i tvil om at det finnes tilfeller om at tragedier utspiller seg, men det er på dette punktet jeg tror systemets historikk kommer til syne: barnevernet får en stadig bedre evne til å fange opp avvikene, enten ved de første samtalene eller under barnets oppvekst.

    En annen ting: du vinkler det slik at kyniske mennesker bruker det norske adopsjonssystemet til å "kjøpe" barn og utnytte disse til sine egne skitne formål. Tror du ikke disse menneskene synes det er enklere å få noen "på tjukka" og/eller faktisk kjøpe barn på det svarte markedet? Hvorfor vil de utsette seg for å bli gått etter i sømmene av myndighetene i både Norge og det spesifikke adoptivlandet?

    SvarSlett
  6. Mats!

    Nå er du som taler om at barnekjøpere vil "utnytte disse til sine egne skitne formål" - ikke jeg.
    Du må fortelle mer om hvor nordmenn kan "kjøpe barn på det svarte markedet", som du skal ha kjennskap til. På Sri Lanka?

    Hvordan kvinner skal få tatt til seg enkelt noe barn ved "å få noen "på tjukka"", må du forklare nærmere.

    Temaet norske barnekjøpere for adopsjon er det fint at du engasjerer deg i. Var det 170.000 din anskaffelse i Sri Lanka kostet alt tatt i betrakning, etter det du oppga til Aftenposten?
    Mvh Morten Johanssen

    SvarSlett
  7. Eh, det er du som trekker frem at staten gir adopsjonstillatelse til "alkoholmisbrukere, pillemisbrukere, kone- eller barneplagere, psykopater, sosiopater, aggressive, sexavvikere, nevrotikere, løgnere, uoppdagede kriminelle osv".

    Jeg tok kanskje en argumentativ snarvei med min siste post, men jeg tror at barneplagere, psykopater, sosiopater og sexavvikere kan ha skjulte hensikter med sine ønsker om å få barn.

    Jeg har ingen spesifikk kunnskap om hvor man kan "kjøpe barn", men det er ingen hemmelighet at noen nordmenn drar til bl.a. Thailand for å misbruke unge barn seksuelt. Det er mulig at jeg generaliserer, men jeg tror at et slikt marked, samt trafficking, er tragiske og kyniske møtesteder for slike ynkelige mennesker.

    Det er ikke kun kvinner jeg tenkte på. Uansett - det er ingen hemmelighet at adopsjon er en av de mer tidkrevende metodene for å bli foreldre. Slik jeg ser det er man særdeles motivert for å bli foreldre når man i mange tilfeller må vente 4-5 år og bruke flere hundre tusen kroner for å bli en lykkelig familie.

    Min kone og jeg brukte mye penger på å bli foreldre til vår lille datter. Men, disse pengene gikk ikke til skitne bakmenn. De gikk til å dekke kostnadene selve prosessen koster: oversettelse av papirer, advokat i adopsjonslandet, Adopsjonsforums representant i Sri Lanka, den månedslange hentereisen, etc.

    Men, det er noe vi aldri kommer til enighet om, Morten.

    SvarSlett
  8. Jreg har intet mål om å være enige med noen som har skaffet seg statens kjøpstillatelse til å kjøpe seg et utenlandsk barn for adopsjon!

    Det finner jeg umoralsk, uetisk, uansvarlig og et svik mot barnas utenlandske mor og/eller far.

    SvarSlett
  9. Du leste tydeligvis ikke kommentaren min. De pengene jeg har betalt er ikke penger for et barn; men i stedet penger til prosessen: advokatbistand, representant i adopsjonslandet, hentereisen, etc. Det er ingen, verken mor eller barnehjem, som har tjent monetært på at min kone og jeg har blitt adoptivforeldre til ei lita jente.

    SvarSlett
  10. Prisen for et barn for adopsjon, er satt til ca. 120.000 av ex. barnehandleren Adopsjonsforum på overleveringstidpunktet.

    Siden du mener at du vet hvem AF betalte til, og hva betalingene ble brukt til, bør du vel legge fra en oversikt M/bilag for de 170.000 NOK du betalte for å få overta dette pikebarnet i Sri Lanka.

    SvarSlett
  11. Jeg føler meg ikke forpliktet til å legge frem noen kvitteringer i denne tråden. Pengene ble overført til Adopsjonsforum slik at de igjen kunne betale sine tolker, advokater, kontaktpersoner i adopsjonslandet, etc. I tillegg går selvsagt en del av pengene til administrasjonskostnader til Adopsjonsforum.

    [Du kan kanskje legge frem et regnskap av hva det kostet å adoptere et barn gjennom direkte adopsjon fra Pakistan?]

    Nå går jeg selvsagt ut fra at du bare fnyser av dette svaret - du er jo overbevist om at det å ha en stab som Adopsjonsforum har i Norge samt det nett av kontaktpersoner de har globalt er gratis.

    [Jeg vet at bruken av ordet 'nett' nok kommer til å gi deg en ekstra kubbe på det allerede flammende bålet ditt, men skitt au..]

    Adopsjonsforum er en veldedig forening som har like stort ansvar for å revidere sine regnskaper som enhver annen organisasjon av samme type. Det er her du i så fall bør rette din kritikk og spørsmål.

    Det som skiller oss Morten, er at jeg stoler på at Adopsjonsforum består av gode mennesker som ikke gjør dette for egen vinnings skyld, og du ser på dem som kyniske bakmenn som kun gjør dette for å mele sin egen kake.

    En ting jeg dog kan si er at en tredjedel av de 170.000 NOK som vi betalte har gått til en månedslang reise til Sri Lanka.

    SvarSlett
  12. Mats, du er nå fullstendig på jordet. Adopsjon uten bruk av "formidler/barnehandler er selvsagt lov - og har alltid vært det. -Uanstt
    barnets fødte nasjonalitet.

    Hvor er forbudet i loven mot privat direkte adopsjon?

    Du vil ikke gjøre rede for hvorfor du betale adposjonskjeltringen Gudim/AF ca. 110.000 NOK. og har nok en sterk egeninteresse¨av å ikke ville vite. Ta min adopsjon: O kroner til noen adopsjonsformidler. 40 NOK til Staten. Transport av meg med fly til Norge + tysk barnepleier tur/retur med fly: Kr. 0 = null NOK av spesielle årsaker.

    Direkte adopsjon av et pakistans barn i Pakistan: O kroner til noen formidler, 2.000 til dokumentutstedelser, og transport av adoptert barn til Norge = 5.000 hvilket er hele 163.000 mindre enn det du betalte og ikke engang vet til hvem og hvorfor. Ingen kjøpssubsidie på 42.000 kroner ved direkte adopsjon, slik du har fått. Ingen økonmisk belatning for skattebetalerne.

    En månedslang ferietur på 55.000 til Sri Lanka er kjekt å regne som "adopsjonskostnad", slik du gjorde i Aftenposten.

    Når Kari Ann Volden får bevilling til sin direkte adopsjon vil vel kostnaden utover transporten være på et par tusen kroner et.

    Hva tar SAS for å fly en tre måneder gammel baby?

    Hva koster det for et mors barn å skrive under på et samtykke til adopsjon på et A4-ark?

    Du har blitt lurt Mats Johansen og villig latt deg lure. Lurt for penger fordi du var så lett å lure og fanget av ditt jag og "sug" på et barn for adopsjon. At du deretter har valgt å gjøre deg blind på alle ubehagelige realiteter, er neppe noe "adoptert" barns beste.

    Jeg synes det er trist at noen voksne i Norge er så lette å lure for penger når noen lover å "fikse" et utenlands barn for adopsjon. Den reelle prisen som må betales et langt liv, er alle av opprinnelse i Sri Lanka, eller i et annet langt fra Norge.


    Er glad jeg ikke fikk norske adoptanter som hadde den minste tendens til "å stikke hodet i sanden". Adoptanter som tok personlig ansbvar for alt knyttet til min adopsjon- uansett om de var tjent med det eller ikke, uansett hva som dukket opp etter adopsjonen, og uansett om de kunne gjøre noe med adopsjonens virkninger på de barn de adopterte. Uansett om de kunne gjort mer og annerledes før adopsjonen, og uansett om det egentlig var staten som hadde gjort feil.

    Mine adoptanter hadde valgt å gå inn i noen utelandske barns og foeldres liv, og tok hver for det hele og fulle ansvaret for det - unten å forsøke å skyldr pe andre, selv om andre som bidro hadde gjort stor feil.

    Jeg er glad jeg i alle fall fikk norske adoptanter med "ryggrad" og "som var lega av hard ved".

    Du får anledning til en kommentar til, Mats, i denne tråden om kjøp av utenlandske foreldres barn for adopsjon. Dermed har fått fått brukt opp kvoten din til¨å servere tøvet ditt på min blogg om adopsjon.

    SvarSlett
  13. Hva? Har du fått en avtale om gratis flyreise til Pakistan t/r for to personer?? Det er sterkt, Morten - det skal du ha!

    Reisen til Sri Lanka er naturlig å ta med i regnskapet for en adopsjon da artikkelen i Aftenposten skulle belyse alle kostnader for en adopsjon - ikke kun de som går til selve adopsjonsprosessen.

    De pengene jeg har betalt til adopsjonsprosessen går bl.a. til:

    * representant i landet: dette er kostnadene for et apparat som kjenner landets lover/regler og bistår nærmest døgnet rundt for norske par som ofte ikke kjenner landets reglement.

    * oversetter: dette er kostnadene til oversettelsen av papirene som skal godkjennes av hentelandets myndigheter.

    * advokat: dette er kostnadene til bistand fra dvokat i rettsmøtene med landets domstol.

    * administrasjon: dette er kostnadene som går til administrasjon av foreningen Adopsjonsforum. (Jeg har dog fått tilbakeført mer enn 10.000 kroner av sistnevnte punkt da det viste seg at AF hadde fått inn mer penger enn de trengte det året jeg adopterte - det låter ikke som noe griske kriminelle ville gjort).

    [Legg merke til at ingen av pengene går til kjøp av barn - du tror meg selvsagt ikke, men det får så være.]

    "Hva tar SAS for å fly en tre måneder gammel baby? Hva koster det for et mors barn å skrive under på et samtykke til adopsjon på et A4-ark?"

    ... sukk.

    "Jeg synes det er trist at noen voksne i Norge er så lette å lure for penger når noen lover å "fikse" et utenlands barn for adopsjon".

    Jeg vet ikke om ordet 'noen' er det korrekte - i perioden 1982-2004 kom det mer enn 7000 barn til Norge ved hjelp av den formelle adopsjonsprosessen godkjent av norske myndigheter.

    Da overlater jeg det siste ordet til deg, Morten.

    Adjø.

    SvarSlett
  14. Siste kommentar i denne runden med deg.
    Hvor står det at et adoppotert barn skal hentes av 2 personer og disse skal være barnets adoptaner når såkalt "formidler" ikke brukes?

    Du ramser opp noien som har beriket seg på dine ønsker og behov knyttet til et pikebarn på Sri Lanka uten la adopsjonen være åpen og gjennomsiktig med tanke på hvem du har betalt - og betalt for hva?

    En nors eiendomsformidler ville ikke vært lenge i bransjen, men når det kommer til overtagelsae, er det ikke så nøye!


    7.000, hvorav minst 50% illegale barneoverdragelse kjøpt av statsgodkjente norske barnekjøpere, og alt formelt gitt norsk anerkjennelse av statens korrupte barneimportregime i din valgte periode.

    Ja det sier det meste om hvor mange som har vært med i lurerier og hvor mage som er lurt og utnyttet både i Norge og i land langt fra Norge.

    Trade of shame er dert rette ordet for denne særnorske statsbasserte barnehandelen.

    SvarSlett