Ennå flere utenlandske foreldre har opplevd det samme takket være den norske stats adopsjonsaktiviteter og -virksomhet. Spesielt etter 1969 og deretter.
Hvert år her i landet dør noen norske kvinner som takket være den norske stat, offentlige myndigheter og myndighetspersoner bare fikk oppleve sitt barn i magen, under fødselen og kanskje bare noen dager eller uker før barnet ble borte for dem for alltid.
Tusner av mødre i Norge og utlandet har opplevd dette. Mange har båret denne viten alene og uten noen å støtte seg til og dele belastningene og lidelsene med. Mødre som har lidd et langt liv uten det barnet de skulle delt livet med som mor og barn. En førstefødt ulovlig tatt bort fordi den norske stat sviktet da det gjalt som mest.
Kristne, jøder og muslimer deler den samme Gud, men ikke når det gjelder anerkjennelse av biblens Messias. Muslimer tillater ikke noen rettslig adopsjon, men krever av sine troende at ethvert barn skal ha rett til en god oppvekst og tilført verdier som må til for å leve som et god menneske. Barns foreldre har et ufravikelig ansvar for å ta vare på sine barn - også ved å sikre at barnet blir godt ivaretatt og sogar kan vokse opp hos andre.
Den kristne verden er ikke lenger så kristne som den en gang var. Ammon er blitt guden og selvnytelsen kombinert med den vestlige nihilismen sikrer den vestlige verdens undergang. En undergang den ikke kristne verden vil bli gjort til offer for. Å sikre mennesker rett til å være foreldre til de barn de får frem, er langt mer hellig og et tydeligere mål i de fleste ikkekristne land. Norge er kanskje det hvite, vestlige og kristne landet hvor dette målet er blitt mer eller mindre borte og hvor "det sosiale foreldreskapet" er gjort til grunnstenen for den norske familienormen. Å sikre enkjønnende ektepar noen heterofile foreldres barn, er gjort til et mål for den norske statsmakt.
I Norge dør årlig en god del mødre uten det barnet de skapte og ble mor til. Det dør også hvert å mange "foreldre" som aldri egentlig har vært foreldre til det barnet de har kalt sin datter eller sønn. Det dør også "sønner" og "døtre" hver år som ikke engang vet hvem som ga dem livet og var deres foreldre da de kom til verden. Mye fordi den norske stat har utstyrt dem med falske fødselsattester.
Hvert år - og i mange år fremover - ligger en kvinne og en mor på sitt siste med tanker på den gutten eller jenta de en gang holdt i sine armer men ikke fikk anledning til å gi bryst og en oppvekst og en plass i sin familie og slekt. De vet at de skal forlate denne verden uten at deres barn ikke vil være til stede ved begravelsen, ikke besøke graven og aldri bli minnet og husket for noe.
Hver år dør en norsk kvinne og mor i Norge uten engang å vite om datteren eller sønnen har levd opp, vært friskt og fått det bra i livet. Bare gudene må vite hvor mange utenlandske mødre som forlater verden på samme vis.
- Tenk hvor mye som ville vært annerledes om staten hadde respektert adoptertes rett til opplysninger om sine fødeforeldre?
- Tenk hvor meget som ville vært annerledes om staten hadde respektert også adoptertes rettigheter knyttet til fødselsattester?
Om 50 år har denne lidende grupper kvinner og mødre dødd ut i Norge og blitt erstattet av kvinner og mødre i land langt fra Norge.
Når landet Norge ikke engang vil bry seg om alle disse mødrene her i landet som er påtvunget et liv uten sitt barn, kan man vel neppe tenke seg at landet Norge vil bry seg mer om kinesiske, afrikanske og søramerikanske mødre som har mistet sitt barn ved en illegal adopsjon?
Når jeg av og til besøker en kirkegård her og der i Norge og ser en gravsten hvor en enslig kvinne er begrav, kan jeg ikke unngå å undres:
Var du en av de som levde og døde uten ditt barn?
Vet ditt "bortadopterte barn" at du ligger begavd her?
Ville din bortgang vært bedre for deg om du visste alt det du burde visst?
Ville du fått mer fred i din grav om din førstefødte av og til la noen blomster eller tente et julelys på din grav?
- Hvorfor skal vi ha en statsmakt som hindrer at slik spørsmål kan besvares riktig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar