Følgere

Populære innlegg

søndag 30. oktober 2011

Ny besøksrekord!

404 besøk siste døgn lyder den nye rekorden på!

Power to the adoptees in this life!

fredag 28. oktober 2011

Adoptertes Landsforening (ALF) starter opp igjen!

God nyhet i dag!

https://sites.google.com/site/adopterteslandsforening/home

Det gode arbeidet som ble lagt inn i ALF av så mange på 90-tallet, tas nå frem for ny og ennå bedre innsats.

Mulighetene for gode resultater for enkelte, grupper og målet, er i dag mye bedre og større enn i 1994 da internett ikke var noe brukbart verktøy.

ALF vil bli den mest moderne hjelpe- og støtteforening for noen definert gruppe i Norge. Selvblir jeg bare eldre og skrøpeligere, men skal nomk klare å se dette relisert.

Takk til Brenda Jaskole som i løpet av en kort helg sammem ned meg fik laget den imponerende informasjonssiden:

http://adoptertes-landsforening.blogspot.com/

lørdag 22. oktober 2011

Når skal norske adopsjonsmyndigheter gjøre jobben sin?

35 år med hodet i sanden, er vel nok?

1976. AP-regjeringen slipper adopsjonsindustrien inn i det norske samfunnet med en rasistisk forutsetning:

Barna og dets foreldre skal ikke være norske, hvite, europeiske, men barn av fattige, rettsløse og forsvarsløse mødre i lan hvor det ikke eksisterer noen beskyttelse mot ulovlige barnebortføringer, dokumentfals og illegale adopsjoner. Et mer diskriminerende og rasistisk regjeringsvedtak er nok umulig å finne av noen norsk regjering etter 1945. Selv ikke AP-regjeringsvedtak om "tyskerungenes" adopsjoner når opp til dette.

Noen hastige få vilkår ble satt. og vips var det fritt frem for etablering av norsk barnehandel for adopsjon i Norge. Ingen rettslige og offentlige kontroll-ordninger og -systemer var laget. Metodene for illegal innvandring basert på falske papirer, faniliestand og "historier" var nå godkjent av regjeringen for denne rasistiske barneimporten og barneinnvandringen av stjålne eller ulovlig bortførte barn. Den norske stat brydde seg ikke om å gfjøre noen lovpålagre kontroller atter at Lehland fikk gjennomslag for at enhver adopsjon skal ansees som lovlig om den barnekjøpende adoptanten er medlem av en "godkjent adopsjonsforening".

Den norske adopsjonsindustrien var gjort til en virksomhet basert på korrupsjon og organisert kynisk kriminalitet på gruun av et nosk statlig adopsjonsregime som hadde valgt å stkke hodet i sanden oh ikke gjøre jobben sin. Lehland og hans kunder "bukket og takket". Ulovlige bar for illegale adopsjoner var lwett å finne i alle ikke-vestlige land. For en neve dollar til de rette lommene. Utenlandske nødres barn var blitt til eb handelsvare for kyniske norske rasistiske operatører.

Ethvert barn Verdens Barn og Adopsjonsforum på ukjent vis fikk tak i i et land langt fra Norge ble av den norske stat ansett å være lovlig skilt og ført bort fra sine foreldre og lovlig adoptert etter norsk lov. Regjeringen stilte UD til disposisjon for denne nye norske barnehandelen. Fylkesmennene delte ut bevillinger i hytt og pine, bare fordi UD hadde gitt barna innreisetillatelse.

En i dette nye barneimport-regimet: Ketil Lehland, så profittmulighetene og hoppet på det forholdvis nye Adopsjonsforum; hvor ha lett ble "konge" ved å skaffe seg total kontroll på foreningen, medlemmene og den lukrative virksomheten. Han sørget for raskt profitt og makt ved å fremskaffe bar i land siom lå betydelig under i pris i forhold til konkurrenten Verdens Barn måtte betale for sin Holt-adopsjoner. I tillegg sørget han for å kunne levere barn raskt som var langt mer "ferske" enn det konkurrenten kunne makte. Snart kunne Lehland skryte av å være Norges største "godkjente adopsjonsforening" og bruke ubegrenset på rasistisk markedsføring og propaganda på sin rasistisk baserte handelsvirksomhet. At hundrevis av utenlandske nødre nistet sitt bar til Adopsjonsform og dets kunder, brø Lehland seg ikke om. Han hadde gjort seg til Norges "adopsjonsgud" og hadde en uvitende oh lettlurt kundemasse som svelget rått alt de likte å høre og var villig til å betale hva som helst uten å stille spørsmål.

Norsk rasistrisk barneimport ble rask en realitet. Så raskt at Stortinget fant å reagere med en "lex Adopsjonsforum".

1981 ble "lex adopsjonsform" vedtatt av Stortinget som et tillegg til adopsjonsloven:

§ 20. En utenlandsk adopsjon gjelder ikke her i riket dersom dette åpenbart vil virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

Ingen fokus på hvordan denne bestennelsen skull virke i praksis......

Samme år vedtok regjeringen en hemmelig forskrift for adopterte som skulle gjøre det umulig å avsløre gjennomførte ulovlige barnebortføringer og illegale adopsjoner so den norske adopsjonsindustrien hadde fått kloa i:

Regjeringen bestemte at alle opplysninger i folkeregisteret skulle slettes om en adopterts foreldre og erstattes med fødselsattester hvor adoptantene sto oppført som fødeforeldre. Lehland jublet! Viljen i korrupe "samarbeidfsland" til å forfalske fødselattester og gjør barna spørløse til sine foreldre var stor. En liten slant korrupsjonspenger her og der var alt som skulle til. Ud fikk ordre om anse alle utenlandske dokumenter og papirer som ekte og inneholdende riktige opplysninger, slik at de kjøpte barna for adopsjon enkelt og greit kunne fraktes til Norge.

Fylkesmenne valgte å anse ethvert barn, tatt til Norge for adopsjon som lovlige barn og adopsjoner, og delte ut bevillingsdokumenter eller ga norsk anerkjennelse av enhver utenlandsk adopsjon om tildeling av ungene hadde skjedd gjennom en "adopsjonsforening". Fylkesmennene brydde seg ikke om barna var kjøpt eller drevet handel med. De gjorde som staten ville, og dermed slik de norske barnehandlerne ønsket.

Statens adopsjonskontor ble først til i 1987 med det for øye å kontrollere den nå 10 år gamle norske adopsjonsindustrien- Leder Knut R. Steenberg. Det ble avholdt hennelige møter mellom induastriens ledere og SAK, siden SUAK, BUFA og til sist Bufdir. Fra handlingslammet og naivt kontor til et eget direktorat på vel 20 år med ansvar for kontroll med de norske barnehandlerne uten å foreta noen kontroller utover å høre om det gikk bra med butikkene, og bistå dem med statlig hjelp og vente på instrukser fra departementet.

Antall statsansatte som i praksis levde av den norske adopsjonsindustrien vokste sterkt og dermed fikk SAK til Bufdir en sterk egenteresse av at den nå famøse norske barneimporten fortsatte og økte.

Bortføringfrie og lovlige adopsjoner ble en trussel mot den norske adopsjonsindistriem. Ja, i størtre grad om man også la inn moralske og etiske krav of tok tilmørlig hensyun til de rasistiske problemene og utfordringene.

Det norske statsbaserte adopsjonregime, hadde helt opphørt å virke for adopsjoner statens "godkjente adopsjonforeninger" tok seg betalt for å fikse.

Siden den uteblitte lovpålagte legalitetskontrollen ikke siden 1976 naturlig nok hadde avdekket en eneste ulovlig adopsjon, ble det brukt som bevis for at Norges barneimport kun resulterte i barnebortføringfrie og lovlige adopsjoner.

tirsdag 4. oktober 2011

Adopsjonsforums Øystein Gudim går amok!

Denne frontfiguren for norske barne- og adopsjonshandlere som ynder å presentere pressen og media løgner og usannheter om norsk barneimport for adopsjon, avslører sitt egentlige jeg og sin virksomhet på sol.no.

La det være sagt og klart:

Enhver som tjener penger, på å utgi norske eller utenlandske foreldres barn for å være foreldreløse, uten at alle barn er det,er og blir evig en kjeltring!

Enhver som medvirker til slikt, er også en kjeltring.

Om så kjøres med overlegg, kan man trygt si man har med en kjeltring av værste sort.

Ergo: Øystein Gudim har gjort seg fortjent til å bli beskrevet og omtalt som en kjeltring. En kjeltring som livnærer seg ved å berike seg ved å skaffe seg uberettiget økomisk vinning.


Adopsjonskjeltringen Øystein Gudim vil sikkert heller bli omtalt som "adopsjonformidler", men en slik en kan også drive og utføre slike funksjoner på en måte som gjør en til en kjeltring eller ikke.

Gudim har gjort sine valg, i likhet med sin forgjenger. Han sto fritt til å velge annerledes, og i hvert tilfelle av "tildeling" av er barn til sine norske kunder, har Gudim mulighet til å velge.

Velge ikke å være en adopsjonskjeltring.

En norsk adopsjonskjeltrings mål er å føre folk og myndigheter bak lyset, for oppnå det kjeltringen ønsker og vil. At norske regjeringer siden 1976 har valgt å la Norge bli et eldorado for adopsjonskjeltringer, behøver ingen slå inn på en slik vei av den grunn.

Alle de årene jeg har samarbeidet med adopterte, opprinnelige foreldre, adoptivforeldre og adopsjonsvillige, har jeg alltid holdt meg borte fra enhver som forsøker å opptre respektløst, uansvarlig og uakseptabelt for å oppnå mer enn de har rett til.

Å i det hele tatt å ha noe med adopsjonskjeltringen Gudim, hans medvirkere og oppdragsgivere å gjøre, har for meg og mange andre utenkelig, selv det økonomisk sett har vært ulønnsomt. -Til nå.

At den norske pressen har valgt å la adopsjonskjeltringen Gudim gå fri og til og med bygge ham opp, sier det meste om norsk presses forhold til den barnetrafikk Gudim lever av; samt standarden på den moralske og etiske siden ved norsk pressekultur og -pressemakt.
.
.
Adopsjonsforum kontrollerer alt som slipper inn på Sol' debattside om adopsjon!

Adopsjonsforum informasjonsansvarlige og markedfører Stig Flesland er moderator på debattsiden til Sol om adopsjon. Dette ble avslørt av undertegnede 1.11.11. etter å ha blitt forsøkt skjult av Adopsjonsforum. Gudim som nektet for art AF hadde noeb innflydelse og kontroll på debattsiden.

AF operer som moderatør og redaktør.

Stig Flesland sletter alt som ikke er til gunst for AF og AF inntekter.

Stig Flesland sletter alle kommentarer som ikke er til gunst for AF' omdømme.

Stig Flesland sletter alt som svekker troen på AF' "fagkompetanse"

Stig Flesland og Gudim spesielt, utsetter adopterte som skriver noe upassende for AF eller Gudim virksomhet for personangep, sjikane og injurier. De oppfordrer andre av tilhengere å gjør det samme anonymt.

Stig flesland sperrer tilgang til debattforumet til de som ikke bidrar positivt til AF's famøse inntekter og barnehandel.

Stg Flesland og AF bruker Sol til å spre usannheter om adopsjon, adopsjonsinstituttet og viktige realieter for bevisst å få folk til å tro at AF driver legalt, og at produktet er lovlige adopsjoner. Kort sagt til å føre folk bak lyset.

Adopsjonskjeltringer fornekter seg ikke.