Følgere

Populære innlegg

søndag 16. august 2009

Importadopterte Geir Follevågs adopsjonsarbeid

Av og til har jeg litt tid til overs. -Tid til å lese "vitenskapelig" vissvass om adopsjon! - Tid til å få lest grundig hva slags grunnlag få profilerte importadopterte brygger sine adopsjonspåstander eller - tanker på.

Turen er kommet til lesning av Geir Follevågs doktoravhandling av april 2006. Det året hans motiverende medspiller Hanne Eide Andersen laget så mye bråk om "Tore på sporet". Den koreanskefødte importadopterte Andersen som i godt voksen alder nesten datt av stolen da hun fikk inn svensk TV og dermed se svenske importadoptertes adopsjonsengasjement.

Å lese slike kilder, er for meg alltid veldig spennende og interessant. At jeg finner absurditeter og merkelige norske eksempler på "det er typisk norsk å være god", tiltrekkende, skylles vel min evige forundring av å finne en forklaring på norsk selvgodhet, norsk uvitenhet og norsk ansvarsbefriende naivitet.

Når det kommer til adopsjon, må jeg innrømme at den norske akademiske innsatsen etter juss-giganten Carl Jakob Arnholm, har vært mest bare pinlig. Unntaket er adopsjonsarbeidene til Liv Thoring som ble kjent i 2009.

Håpet om å bli imponert av Geir Follevåg akademiske innsats forsvinner raskt ved lesningen av forord og innledningen. Værre er vel slike skrevet av "adopsjonsforsker" Monica Dalen og hennes akademiske adopsjonsinnsats.

Hvordan kan man få noen doktorgrad i "adopsjon" når det i Norge ikke finnes noen akademisk kompetanse på området? Ingen juridisk grunnforskning knyttet til "internasjonal adopsjon", ingen historisk forskning om norsk og internasjonal adopsjon, ingen sosialantropolgisk grunnforskning av norsk adopsjon, ingen norsk psykologisk grunnforskning om adopsjon finnes i Norge.

Unntaket er adopsjonsarbeidene til Liv Thoring som nylig ble publisert! - Et lysende stykke adopsjonsarbeid til opplysning og ettertanke. Også hennes arbeider er dessverre svekket på grunn av manglende grunnforskning om adopsjon.

Så begynte jeg lesningen av Follevågs avhandling som ligger ute på nettet. Mine studier ved UiO og UiB lærte meg litt akademisk dannelse, så kilden oppgis: https://bora.uib.no/handle/1956/2082 (Dette er noe helt annet enn Follevågs bok "Adoptert identitet" som jeg tidligere har omtalt. Ville Follevåg "bevise" det tøvete bokstuntet med et slags akademisk adopsjonsvitenskapelig vissvass?)

Så til mine refleksjoner, tolkninger og vurderinger av Follevågs avhandling.

Den koreanskfødte Geir Follevåg har utviklet en meget sterk interesse for adopsjon. Naturlig nok som importadoptert fra Syd-Korea. Vokst opp i Utkant-Norge. I voksen alder ville han gjøre sin interesse til en akademisk interesse og levere et stykke akademisk arbeid. Et stykke akademisk arbeid som skulle gi ham doktorgraden. Etter å ha fundert på grunnlaget for dette, kom han til: (I følge ham selv godt støttet og motivert av den koreansfødte importadopterte Hanne Eide Andersen.)

Follevåg skriver rett ut: "Eg har hatt som mål å skrive om adopsjon."- Det har han i sannhet gjort - i overflod. Noe svært mange også kan gjøre. Spørsmålet er mer hva han har skrevet og verdien av hans skriverier.

"Utfordringa har vore å finne ein balanse mellom å late litteraturen stå i sentrum og samstundes indikere korleis analysane og teoretiske funderingar kring adopsjonstematikken i litteraturen kan vere relevant i høve til andre faglege retningar og på eit allment samfunnsmessig nivå."
- Her gir han selv svaret på hva og verdien er ment å være. Hva er disse"faglege retningar" han sikter til? Er ikke det bare noe Follevåg litt overfladisk har påstått å være "faglege retninger", eller er det almengyldige anerkjente "faglege retninger" som faktisk eksisterer - dog i begrenset grad.
* Allerede her ser vi at Follevåg er på meget tynn is.

"Temaet adopsjon er tradisjonelt oppfatta som eit typisk samfunnsvitskapleg og psykologisk tema."
- Å postulere noe slikt, er bare dilettantisk, men kanskje en personlig motivasjonsfaktor for å rettferdiggjøre sin akademiske innsats. Temaet adopsjon har alltid vært et mer kulturelt, religiøst og politisk tema enn "eit typisk samfunnsitskapleg og psykologisk tema", slik Follevåg påstår. I alle fall svært tradisjonelt i Norge og i de fleste land Norge henter/tar/kjøper unger fra.
* Mange vil i dag si at temaet adopsjon er mer et økonomisk markedsspørsmål hvor det er kjøpekraften til villige og ivrige barnekjøpere som råder.



"Som ein generell kontekstuell bakgrunn skal eg gje ei kort historisk oversikt over korleis adopsjon har blitt forstått i teorien og utført i praksis frå antikken og fram til vår eiga tid."
- Follevåg gjør seg nok her skyldig i en akademisk "frekkis". Han og andre mangler totalt grunnlag for å gi noen akademisk forklaring eller presentasjon av "korleis adopsjon har blitt forstått i teorien og utført i praksis frå antikken og fram til vår eiga tid".
- Jeg har forsøkt i snart 30 år å få en oversikt over dette, men har forlengst funnet ut at jeg trenger minst 300 års studier kanskje lesning av like mange millioner sider for å få et tilnærmet fullstendig og mest mulig korrekt bilde av det Follevåg utgir seg for å være i stand til!

Geir Follevåg gir adopsjon et ullent akademisk og tvilsomt innhold. En slags akademisk definisjon velger han likevel å gjøre; hvilket reduserer verdien av avhandlingen betydelig.

Geir Follevåg har valgt å ta utgangspunkt i den ikkerettslige adopsjonen; barn som foreldrene har forlatt eller forkastet og hvem som helst har tatt til seg som sin eiendom eller bruksgjenstand!
* Dette er en adopsjonstype som ble forbudt i Norge i 1917! Dette ble gjort først ved staffeloven og dernes innføring av det rettslige adopsjonsinstituttet. I den vestlige demokratiske verden har denne adopsjonstypen vært forbudt i jevnt over 100 år. I Frankrike siden 1700-tallet!

Konklusjon:

Da jeg oppdaget hva Geir Follevågs "akademiske" avhandling egentlig bygget på - sånn rent adopsjonsmessig, tidsmessig, samfunnsmessig, historisk, kulturelt og faglig relevansmessig - fant jeg ikke lenger grunnlag for å være interessert Follevågs: "BIOLOGOSENTRISME" Hvem kan adoptere noe slikt?

Konklusjon:
Geir Follevåg har mislykket totalt med den utfordringen og de mål han selv har presentert i avhandlingens forord og innledning.

Avhandling har neppe noen verdi for den rettslige adopsjonen i Norge og i den vestlige verdenen, men kanskje i de land og kulturer hvor adopsjonen fremdeles befinner seg på et forhistorisk kulturelt, sosialt og rettslig nivå. Eller i en fantasilitteratur som skal gjelde noen merkelige adopterte skikkelser eller figurer.

Med andre ord: Geir Follevågs avhandling har omtrent ingen relevans for noen adoptert i Norge - i alle fall ingen av de som er lovlig adoptert. Ikke for den norske adopsjonen heller!
Det ser jo faktisk ut som Geir Follevåg selv har plassert seg utenfor den krets lovlige og tidsmessig riktig adopterte i Norge, hvilket han sansynligvis har rett i. Den lille krets voksne "importadopterte" som egentlig har fått påført en forhistorisk og forbudt adopsjonstype, vil nok ha interesse og utbytte av å lese skriveriene til Geir Follevåg. - Det forklarer også hvorfor så få adopterte i Norge har funnet å adoptere hans tankegods; det blir for fremmed og lite relevant.
* Kanskje Geir Follevåg en gang velger å studere den virkelige adopsjonen slik den er blitt utviklet i de vestlige demokratiene, på grunnlag av de vestlige verdiene og med betydelig respekt for de fleste menneskerettigheter?

1 kommentar:

  1. TAKK Morten. Enig. Geir Follevåg er en tulling som lager seg problemer av ingenting.

    SvarSlett