Aftenposten avdekker den internasjonale barnehandelen.

Aftenposten gjorde i 1995 et stort oppslag om prisen på utenlandsfødt barn for adopsjon. Statens "adopsjonsforeninger" raste å forlangte at Aftenposten skulle oppgi dette som "adopsjonskonstnader" og ikke pris på barna.

15 år senere presenterer Aftenposten i sitt månedsmagasin "Innsikt" en hel annen virkelighet enn Aftenposten våget i 1995. Denne gangen lar Aftenposten statens "adopsjonforeninger" slippe til med uttalelser som kommer til å forfølge dem i årevis fremover. Vel, forutsatt at disse gis en presseoppfølging som slikt fortjener.

Reaksjonene fra ofrene for dette i Norge - de kjøpte barna selv og deres norsk barnekjøpere, er slående: Total taushet, slik det er normalt for de som avsløres for noe moralsk og etisk forkastelig.  De som har vært kjent med dette, reagert mot dette og ikke likt dette, velger klokelig å nikke anerkjennende og tenke sitt om det Aftenposten har valgt å trekke frem. De fleste sier til seg selv at de er glad for ikke å være involvert i denne barnehandelen, men tenker vel sitt om de som har gjort det. Å snakke om dette med noen man kjenner har brukt det internasjonale barnemarkedet for å skaffe seg ungen til noen ukjente utenlandske foreldre, er jo umulig. 

På nettstedet for de begeistrede norske barnekjøperne ønskebarnet.no, vises dette særdeles tydelig. Hurraflokken tier, stikker hodet i sanden og vil ikke engang kommentere denne realiteten og hva de har gjort og vært med på. En eneste kommentar er avgitt og den er ganske typisk for dette fenomenet:

"Uff, liker ikke når det dukker opp slike historier.....

Er ganske sikker på at min lille pode ikke har vært offer for noe slikt, men det stikker litt i magen hver gang slike nyheter dukker opp for 100% sikker kan man jo ikke være så lenge man ikke vet omstendighetene rundt hvorfor akkurat mitt barn ble skilt fra sine biologiske foreldre."   (Undertegnet: Enestående Adoptant og mamma til en liten Kina-gutt født i oktober 2007)

Det er satt ut rykter om at denne Morten Johanssen står bak eller er årsaken til dette viktige skrittet til Aftenposten. Den slags rykter blir ikke kommentert av meg.

De to viktigste nettstedene om både dette alt annet om adopsjon i Norge, er uten tvil denne og http://www.adopsjonsinstituttet.no/.  Slik vil det være mange år fremover.

Tiden vil vise om Aftenposten vil noe mer enn bare å avdekke noe for så å la det det bli med det.
Å tro at NRK og Dagbladet vil avdekke noe som helst om den norske barnehandelen og barneimporten, er det vel neppe noe grunnlag for.

Det er enkelte statsskapte skandaler som er av en slik alvorlighet, en slik art og av et slikt omfang at de herskende krefter i landet helst ikke vil ta ansvar og tak i det som må sies å være Norges største skandale og tragedie etter 1945. 

• Siden ofrene er fargede utenlandske foreldre og deres barn, gir vi her på berget nok mer eller mindre fanden.

Det paradoksale i dette, var at det like før Aftenpostens viktige artikkel om et tema vi i Norge har unnlatt å ville se på, ble kjent at noen hadde foreslått for Kongen å utnevne Norges mest kyniske, kjente og mektigste barnehandler noen sinne til:   Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Utmerkelsen fikk han for sin innsats for å fremme barns rettigheter, særlig gjennom internasjonal adopsjon.

• Ketil Lehland anser vel neppe Aftenposten for å være blant sine gratulanter og ble vel neppe glad for hovedoppslaget i "Innsyn" og med den forsiden som ble valgt.

Det er trist for Kongen og kongehuset at det skal kunne misbrukes og utnyttes av krefter som fortjener noe helt annet enn noen kongelig anerkjennelse. Jeg synes ikke det er pent og riktig å lure vår Konge!