Følgere

Populære innlegg

onsdag 6. juli 2011

Adopsjon og surrogati - en side av samme sak.

Når skal en kvinne avtale å skille seg fra sitt barn?

Adopsjonsloven er klar på at en mor kan ikke gyldig avtale å skille seg fra sitt barn for adopsjon før barnet er blitt 8 uker gamle. Den europeiske adopsjonskonvensjonen sier 6 uker. Først da kan moren forplikte seg til å overdra sitt barn til andre i form av adopsjon.

Tilhengerne av surrogati, vil at en kvinne skal forplikte seg til å skille seg fra et kommende barn FØR det engang er unnfanget! Er det nødvendig i Norge`nå alle foreldre har adopsjonsrett?

I forhold til de statsgodkjente kjøpsadopsjonene staten lar nordmenn kjøpe seg i det internasjonale barne- og adopsjonmarkedet, er nok surrogati en langt bedre og human løsning. Så lenge den norske stat tillater og støtter nordmenns kjøp av utenlandske foreldres barn for adopsjon, bør vel den samme stat og regjering gå inn for at nordmenn skal kunne bli foreldre til barn på basis av en surrogat-avtale.

Debatten om surrogati settes heldigvis i sammeheng med de statsgodkjente barnekjøpene, staten betaler over 40.000 pr barn for med skattebetalernes penger.  Kanskje ender det hele med at det blir slutt på norsk statlig barnehandel med barn for adopsjon, og staten heller støtter og betaler for en løsning basert på surrogati?

Det må vel være et fremskritt?

.

Kjøpsadopsjonene - bygget på en norsk surrogati-holdning?

Helt siden de familierettslige adopsjonsinsituttet ble innført i Norge i 1917, har mange som har villet adoptere et barn sett på adopsjon om en slags surrogati-løsning. Gifte kvinner og ektepar har i mange tilfeller valgt bort eller vært tvunget til å finne seg i at ekteskapet ble barnløst. En del gifte kvinner tålte ikke en graviditet og barnefødsel, mens andre slet med infertilitet.  - Adopsjon ga grobunn for tanken om la en annen og helst ukjent kvinne føde barnet for dem, og synet på bortadopterende nyblitte mødre ble omtrent som synet på en surrogatmor for svært mange norske adoptanter.

Når så adopsjon i Norge lenge fungerte som en slags "etterfødselabort" for de uønskede gravide kvinnene, fikk adopsjonen i Norge i stor utstrekning preg av en norsk surrogati-ordning; basert på adopsjonsloven.

Da norske kvinner i Norge i løpet av 70-tallet ikke lengre fylte rollen og funksjonen som surrogatmødre, fant noen på at utenlandske mødre kunne ha en slik rolle ved å gjøres til anonyme "fødemaskiner" for nordmenn som hadde alt - bortsett fra ekteskap med barn.

Man kunne bestille et barn, få seg levert barnet på Fornebu og behøvde ikke ofre de utenlandske fødemaskinene en tanke. En kynisk virksomhet utviklet seg i Norge med statens hjelp fra 1976. "Internasjonale adopsjoner" ble i realiteten bygget på en særnorsk form for surrogati, men fremstilt  som ordinære adopsjoner; hvilket disse kjøpsadopsjonene absolutt ikke var.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar