Norsk lov tillater surrogatmødre!

Kanskje så er tilfellet?

Jeg skulle heller sett at min utenlandske mor hadde en surrogati-avtale med mine norske adoptanter!

Mitt engasjement for en adopsjonsløsning for Kari Ann Volden og tvillingene, har gitt meg en del nye synspunkter og perspektiver på surrogati og adopsjon. Jeg har tenkt gjennom det hele - og det er ikke lite - helt på nytt med en ny innfallsvinkel.

Har vært innom det meste om i en tankeboks inneholdende. Abort, adopsjon, surrogati og infertilitet.

Hva om min utenlandske mor var en surrogatmor?
Hva er egentlig en surrogatmor?
Hvem avgjør dette?
Hva bygger en slik avgjørelse på?

Å ta det enkle først:
Hvis min utenlandske mor var surrogatmor for ekteparet Johanssen i Norge, ville jeg syntes det var langt bedre og lettere å leve med enn som et rent adopsjonstilfelle. Ennå bedre om min norsk adoptivfars sæd var brukt for et slikt surrogati.

For ekteparet Johanssen ville nok en surrogatløsning vært å foretrekke, slik det selvsagt er for de fleste som ønsker seg noen ukjente foreldres barn. Enten foreldene er norske eller utenlandske.

Sålangt kan man si at foreldreskap direkte ved en surrogatavtale, er å foretrekke for barnet og adoptantene målt i forhold til ordinær adopsjon.

.
Så til det vanskelige: Hva er en surrogatmor?

Norsk lov tillater surrogatmødre!

En kvinne som bestemmer seg for å føde et barn for at andre skal bli barnets mor, er en surrogatmor.
En kvinne som avstår fra abort for at andre skal bli barnets mor, er en surrogatmor.

Morens valg som surrogatmor gir seg uttrykk i morens skriftlige og gyldige samtykke til adopsjon. - Skal man tillate å hoppe over adopsjonsmomentet?