SV's. Lysbakkens og Regjerningens adopsjon av nazistaten "Lebensborn"

Nazistatens adopsjonspraksis og -politikk ser ut til å ha overlevd i Norge i 70 år!

Hitlers famøse statlige Lebensborn-opplegg trodde man gikk i graven med både Hitler og nazistaten. En tysk sosialsistisk statsmakt  om så på barn og foreldre som statens eiendom og derfor kunne gjør hva som helst med. Nazistaten var raskt ute med å misbruke det tyske adopsjonsinstituttet ved å skaffe seg kontroll over både lovverket og de tyske familiedomstolene.

Quisling og hans regjerning slapp villig inn nazistaten barne-, familie- og adopsjonspolitikk i Norge som resulterte i den norske varianten av Lebensborn: Norske kvinner skulle være surrogatmødre for tyske ekterpar i Riket.  Norske kvinner ble av staten gjort til frivillige fødemaskiner og lokket med god "betaling" fra staten på forskjellig vis, statsbetalte surrogatmødre......

Man ønsket å ta kontroll over mor og barn for senere å bruke barna som erstatning for nedgang i antall tyske fødsler som følge av krigen. Etter Hitlers uttrykkelige ønske ble denne politikken i første omgang iverksatt kun i Norge og Nederland.

Det mest kjent surrogathjemmet i Norge lå like vest for Oslo. I Bærum og het Godt Haap. AP-regjerningen etter krigen brukte denne infrastrukturen etter krigen til å bli kvitt norske kvinners "tyskerunger". Mange av disse havnet som adoptere i Sverige uten at de svenske adoptivforeldrene fikk vite sannheten om barna og deres fødeforeldre. Det sørget den norske staten for. 

Dette ble forløperen til den norske stats tvangsadopsjoner som Stortinget sluttet seg til i barnvernsloven av 1953. Dette resulterte i at Norge ble dømt for rettsstridig tvangsadopsjon av Den europeiske menneskerettsdomstolen som det eneste av de nordiske land på slutten av 1990-tallet.


.
Den norske regjerings "lebensborn-opplegg" anno 2011.

Den norske sosialistiske regjernings mål om å sikre homofile og gifte enkjønnede barn for adopsjon, ble en fiasko fordi det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet ville ikke selge barn for adopjon til slike, selv om kjøperne var godkjent av den norske stat.

Hvordan skulle da de norske sosialistene kunne bruke adopjonsloven til denne velgergruppens beste og slik de hadde gitt politisk løfte om?

En statlig utnevnelse av en politidirektør og statens feilregistreringer i folkeregisteret av enkjønnede ektepars registrering av barn ga en mulighet ved å revitalisere Lebensbornkonseptet: La utenlandske surrogatmødre fungere som fødemaskiner for enkjønnede homofile gifte i Norge, ved å bruke statsmakten til å lage "adopsjoner" som passet for denne norske velgergruppen som jo urettferdig manglet barn å være foreldre til.

Nå hadde den samme norske sosialistiske statsmakten allerede i 1976 i all hemmelighet bestemt at utenlandske fargede mødres barn, skulle få være fødemaskiner for hetrofile gifte, forutsatt at de norske ekteparene fikk statens kjøpstillatelse. Det ble en lukrativ forretning for den norske barne- og adopsjonshandlerne, og gjorde Norge til et vestlig land med en statlig barneimportordning man ikke i Europa hadde sett siden den tyske nazistaten importerte barn fra okkuperte land for adopsjon i Riket.

Følges SV's, Lysbakkens og den rødgrønne regjeringens nåværende tanker og spor opp i handling, slik Lysbakken i juli 2011 har signalisert er regjeringens mål, vil den norske at snart ha etablert en ny barneimport- og adopsjonspraksis:  Basert på utenlandske surrogatmødre.

Så lenge dette Lebensborns-prosjektet i den første fasen ikke foregår i Norge og norske kvinner er fødemaskiner, har Lysbakken på vegne av den norske stat og regjerning klart gitt uttrykk for at et slik opplegg er helt politisk greit og skal være noe det norske samfunn skal slutte opp om. Selv Hitlerstaten var klar over det tyske folk ikke ville akseptere slik adopsjonspraksis, og sørget derfor for at det tyske folk ikke fikk vite annet enn at "barna dere er tildelt, kan lovlig adopteres".  - Hva annet skulle de tro?

Da barna som ble adoptert på denne måten, ble voksne og etterhvert oppdaget sannheten, ble de påført et voksenliv som for de fleste var et evigvarende helvete. - Slikt bryr ikke SV, Lysbakken og Stoltenberg seg om å ville vite noe om engang. For dem er det viktig å bruke/misbruke statens makt for å holde sine homofile velgere happy ved å gjøre disse til foreldre i strid med dagens norske lov, men basert på gammelt nazi-grums som tydelig har overlevd i visse norske kretser. Kretser som er historieløse og har det samme dårlige forhold til adopsjon som nazistaten, Fanco-staten, den kinesiske stat og en rekke korrupte udemokratiske statmakter i forskjellige "giverland" Norge finner sine utenlandske fødemaskiner for adopsjon.

Historiens ondskap vil alltid gjentas som følge av at "staten er et udyr".  (Fritt etter Nietzsche)

Det er noe merkelig at Norge har en statsråd som er en slags "ubervater" for alle barn i Norge som mener han kan skalte og valte med unge mødres og fedres barn som han vil, og opptre som barn i Norge er statens eiendom og barn skal oppfostres til å bli gode tjenere av den norske sosialistiske statsmakten. Kanskje ikke unormalt for enhver form sosialistisk statsmakt?
.

Paradokset - sett i et barneperspektiv

Vurderer man den norske stats barneimport basert på utenlandske "fødemaskiner" som staten støtter med kr. 41.000 pr. kjøpt barn, og regjeringens ønsker om å sikre enkjønnede gifte barn for adopsjon ved bruk av utenlandske surrogatmødre/"fødemaskiner, må det bli kompliserte tokninger og vurderinger siden det internasjonle barnemarkedet ikke selger barn til enkjønnede ektepar.

Man må altså gjøre noen gruppeinndelinger: 
(A).  En vurdering hvor adoptantene er av samme kjønn som de som ble foreldre ved fødselen.
(B).  En helt annen vurdering om adopantene IKKE er av samme kjønn som foreldrene til det fødte barnet.

Mye tyder på at alternativ (A) for barnets del er mer til gagn for barnet enn alternativ (B).
Begge alternativ er bedre enn det den norske stat skaper for utenlandske barn med sin barneimport for "adopsjon".

Jeg går ikke nærmere inn på det her, men det er vanskelig å se at et barn ulovlig kan skilles, stjeles og bortføres fra en kvinne som frivillig har stilt opp for noen eller en statsmakt eller et marked som surrogatmor. Barna slipper i alle fall mange slike vanskelige og vonde ubesvarte spørsmål, som er heftet ved det store flertallet av den norske stats "adopsjoner".

Paradoksalt kan man si at nazistatens Lebensborn i Norge var mer barne- og foreldrevennlig enn den norske stats organiserte barneimport for adopsjon av 1976. Også i forhold tilde brutale og krenkende adopsjonene den norske stat og samfunn påtvang unge norske kvinner etter krigen og frem til den dag i dag!

Det synes i dagens Norge å være noen som drømmer om  innføring av surrogati i regi av den norske stat som ydes "gratis" til de den norske stat synes skal få ta nyte godt av en slik ordning. Kanskje noen i disse kretser ser for seg unge norske kvinner som statsgodkjene surrogatmødre, som kan sendes til utlandet for "å klekke" i all hemmelighet og komme tilbake til det norske samfunn med et statlig "studiebevis"?

SV, Lysbakken og Stoltenberg vil vel ikke la surrogati være en persolig og privat sak i Norge og for nordmenn?

- Det ville heller ikke nasjonalsosialisten Adolf Hitler, den kinesiske stat, Franco som lot politiske motstandere fungere som sine lakeirs surrogatmødre før han drepte de fleste av mødrene, og heller ikke korrupte diktatur-regimer som den norske stat ynder som "giverland" for norske statsgodkjente barnekjøpere og barnehandlere.
.