Følgere

Populære innlegg

søndag 22. august 2010

Omtale av Øystein Gudim av 31.5.2010

Hei!

18. aug. 2010 fremprovoserer Øystein Gudim med et innlegg på sol.no å få lagt ut en omtale av Gudims adopsjonshandlinger i mai 2010 han krevde slettet og beklaget. Det skjedde etter at undertegnede valgte å passordbeskytte omtalen for på den måten følge opp Gudims ønske om å legge hans personforfølgelse av undertegnede mest mulig død, men selv det vil altså Gudim ikke skal være resultatet. Hvorfor ikke la Gudim få det slik han selv legger opp til? I alle fall delvis.

Denne omtalen av Øystein Gudims forhold til og handlinger på adopsjonsfeltet ble lagt ut på http://www.adopsjonsinstituttet.no/  31.mai 2010

Før det var gått en uke kom det brev fra en advokat med krav om sletting og beklagelse innen kl. 1200 fredag 11.juni. Under trussel av straffeforfølging og krav erstatning.  - Intet ble oppfyllt. Få dager deretter kommer et nytt brev fra advokaten hvor det varsles at de fremsatte truslene er trukket tilbake.

Det står fritt for alle å kommentere dette, og fritt for Gudim selv å gi kommentarer.
.
Her er det som førte til det mest alvorlige personangrepet på undertegnede: (NB: Navnet på Gudims ektefelle i 1995 er anonymisert selv om navnet står å lese i Adopsjonsforums eget medlemsblad.)


"Øystein Gudims adopsjonsvalg i fokus:

31.5.2010

Et spørsmål om personlig inhabilitet, partiskhet og sterke egeninteresser i forhold til "internasjonal adopsjon" eller den internasjonale adopsjonsindustrien.

Øystein Gudim tok jobben som leder av Adopsjonsforums aktiviteter og virksomhet i 2005. Han har vært mye fremme i media i samband med adoptertes forhold til sine utenlandske opprinnelige foreldre og som forsvarer av Adopsjonsforums virksomhet siden 1970-tallet. Spesielt på NRK og i samband med Tore på sporets avsløringer. Han har også friskt uttalt seg om norsk "innenlandsadopsjon" og bastant om avgjørende rettslige forhold som en slag juridisk ekspert på adopsjonsfeltet.

Hans forgjenger Ketil Lehland hadde egenfødte barn og var aldri selv bruker av Adopsjonsforums tjenester".

Øystein Gudim har mer enn gjerne utgitt seg for å være en saklig og seriøs "adopsjonsekspert" og holdt skjult alt som skal kunne skape et annet enn det ønskede inntrykket. En "adopsjonsekspert" skal selvsagt være habil, nøytral og upartisk; hvilket Ketil Lehland lett kunne oppfattes som fordi han personlig ikke var involvert i noen adopsjon for å bli foreldre på denne måten.

Nå kan foretaket Adopsjonsinstituttet avsløre mye av det Øystein Gudim har vært nøye på ikke skal komme almenheten for øret og på andre måter bli kjent.

Det viser seg at Øystein Gudim har en meget sterk personlig egeninteresse av alt som gjelder norsk barneimport, norsk barnehandel, norsk adopsjonssvindel, norsk adopsjonskriminalitet og illegale adopsjoner.

I følge Adopsjonsforum selv, skal Øystein Gudim og ektefellen har brukt Adopsjonsforum og statens barneimportregime i 1994 til å skaffe seg et år gammelt etiopisk guttebarn til seg. Gutten er i dag ca 17 år gammel.

Hvorfor der det så viktig for "adoptivfar" Gudim at dette ikke skal være kjent for almenheten?

.
Øystein Gudim har selv fremprovosert disse avsløringene ved sine aktiveteter på sol.no og ellers mot innehaveren. Spesielt ved å sende en mail til Bærum Frp for å få utlevert opplysninger om innehaverens politiske aktiviteter. Bærum Frp's formann fortalte dette nylig til innehaveren, og at Gudims henvendelse naturlig nok ble totalt avvist.

Gudims åpenbare paranoide forhold til innehaveren og denne hjemmesiden, er så ekstrem og uforståelig at det måtte finnes en forklaring på slik oppførsel og virksomhet som bare kan oppleves og beskrives, som en personlig personforfølging og mobbing fra Gudims side.

.
Innehaveren fikk nylig i hende medlemsbladet til Adopsjonsforum, Nr. 4/1995 hvor en side er viet til: "NN og Øystein Gudim: "Vår adopsjon - en adopsjonsreise til Etiopia""

På et medlemsmøte 26. april 1995 med temaet "Generelt om adopsjon" stilte Gudim med den snart to år gamle Mikael for fordrag med lysbilder og sitt reklamestunt.

Det går dermed frem at Gudim i 1994 betalte Adopsjonsforum ca. 35.000 NOK for at foreningen skulle fremskaffe ham et etiopisk barn for adopsjon. 30.000 NOK fikk Gudim tilbake fra staten og skattebetalerne.

Det er av almen interesse hva enkeltborgere får av skattebetalernes penger til personlige formål og spesielt form av noen utenlandske foreldres barn som angivelig skal være "foreldreløst".

Alle som ble adoptivforeldre fra 1917 til 1990 ble det uten økonomisk bistand fra skattebetalerne, Staten ga aldri noen kjøpssubsidier til kjøp av utenlandske "foreldreløse" barn til staten ga etter for de norske barnekjøpernes og barnehandlernes krav.

Deres adopsjoner før 1990 er dermed en rent privat anliggende. De som etter 1990 er blitt adoptanter til norske barn, har ikke fått bistand fra skattebetalerne, men så har de heller ikke opptrådt som barnekjøpere og brukt norske barnehandlere for å bli adoptivforeldre.

.
Dette leder til spørsmål knyttet til Gudim personlig som ikke er og kan være av den hyggelige og enkle sorten:

Var Gudim en norsk barnekjøper av et angivelig "foreldreløst" et år gammel etiopisk guttebarn?
Hadde Gudim sikret seg at barnet skulle få opplysninger om sine etiopiske opprinnelige foreldre av den norske stat når det hadde fylt 18 år?
Var guttebarnet sikret en oppvekst hos gifte norske adoptanter, eller ble gutten raskt et skillsmissebarn og kanskje kun vokste opp hos den norske adoptivmoren?
Var adopsjonen lovlig etter norsk rett?
Var det riktig at guttebarnet fikk en norsk fødselsattest som viste at fødefaren var Øystein Gudim?
Ble adopsjonen ordnet uten noen former for korrupsjon?
m.m.

Spørsmålene er mange og av sterk personlig og partisk egeninteresse for Øystein Gudim.


10 år senere og når gutten er 11 år gammel, tiltrer Gudim jobben som leder av Adopsjonsforum uten at noen er kjent med hans adopsjons-CV utenfor den indre og lukkede krets. Gudim selv velger å holde tett, og at det skal legges lokk på denne realiteten som er helt avgjørende for hans omdømme som "adopsjonsformilder" og "adopsjonsekspert".

Man kan vel si at Gudim har "avansert" fra å være en barnekjøper til å bli barnehandler og holdt tett om forhold som uten tvil gjør ham helt inhabil, særdeles partisk og med sterke egeninteresser av å forsvare sine valg og handlinger som "adopsjonssøker", som leder av Adopsjonsforum uten å fremstå som noe annet.

Det fremgår også at Gudim var meget aktiv i etablering av "Etiopiaklubben".

Gudims "tolkning" av rettsreglene rundt adopsjon og norsk praksis, er utvilsomt preget av hans inhabilitet og sterke egeninteresser, men slikt vil han ikke skal være kjent.

.
Det er åpenbart at Øystein Gudim må føle seg personlig truffet av en del stoff på denne hjemmesiden og utvilsomt ikke like at slikt stoff skulle komme til. Ei heller ut til en bredere krets.

Spørsmål om dette årsgamle etiopiske guttebarnet ble lovlig skilt og ført bort fra sine etiopiske foreldre av Gudim og hans pengemakt, er nok også politisk vanskelig for en aktiv SV-politikker.

Spørsmål om Gudims hjem har vært og er den adopterte etiopisk fødte guttens hjem, kan også lett være et brennbart spørsmål.

Det er enkelt for foretaket Adopsjonsinstituttet å få oversikt over dette adopsjonsforholdet fra 1994 og frem til i dag. Andre også for dens saks skyld.

Gutten selv, skal når han blir 18 år ha rett til få opplyst fra den norske stat hvem som er hans etiopiske opprinnelige mor og far. En rett Øystein Gudim nå arbeider aktivt for skal avskaffes.

Er det Gudims egeninteresser som er avgjørende for en slikt villet rettsovergrep?

Vil Gudims Mikael det samme eller er han av Gudim blitt fortalt at han ikke har en slik rett?

.
Avsløringen av Gudims meget partiske og personlige interesser av "internasjonale" adopsjoner og alt det innebærer for adopterte, de utenlandske fargede foreldrene og andre berørte, stiller kritikken mot Adopsjonsforum og dens virksomhet i et helt annet lys siden det er Gudim selv som står som forsvarer og hånteringen av alle kritikkverdige forhold.

Det personlige ansvaret for å adoptere et utenlandsk barn og få en slik adopsjon anerkjent av norske myndigheter og den norske stat, ligger helt og holdent på de som vil ha noens barn til seg som sitt. Det rettslige ansvaret er betydelig.

At mannen føler seg personlig truffet av all kritikk, avsløringer og annet negativt, er fullt ut forstålig. Kanskje bunner frykten i at den i sin tid et år gamle etiopiske gutten skal bli stor nok og voksen nok til selv å få rede på sannheter og realiteter Øysten Gudim selv har valgt å lukke øynene for?


I likhet med andre særdeles aktive og synlige aktører av såkalte "adoptivmødre" til utenlandsfødte og fargede barn som Monica Dalen, Fanny Duckert, Signe Howell og nå også Øystein Gudim. De er de alle meget nøye på å unnlate å nevne at de selv på forskjellig vis har skaffet seg noen utenlandske mødres barn til seg for adopsjon. I kraft av norsk pengemakt og norsk statlig myndighetsmisbruk når de fremstiller seg som "adopsjonseksperter" og uttaler seg friskt om adoptertes forhold og forhold som gjelder de adoptertes fødeforeldre.

Likevel ynder de å fremstille seg som nøytrale og saklige "eksperter" og allvitende om "barnets beste" når deg kommer til adopsjon.

Alle har de en egeninteresse av at sannheten og realiteten om hvordan adopsjonen kom til skal være skjult og holdt hemmelig. Alle har de utmerket seg ved å lukke øynene for alt kritikkverdig og ulovlig fra de bestemte seg for å bli "adopsjonssøker" og all tid siden.

.
Så......nå kan man lett forstå hvorfor Øystein Gudim har gjort det til sin personlige oppgave og Adopsjonsforums oppgave å drive ren mobbing og personforfølging av innehaveren av foretaket Adopsjonsinstituttet: Morten Johanssen.

Nå kan man forstå hvorfor Gudim ikke vil gjøre alvor av sine fabuleringer om straffeforfølging mot Morten Johanssen og ei få Adopsjonsforum med på slikt. Gudim har siden 1994 befunnet seg i "et glasshus" og har åpenbart ingen saklige forsvarsrgumenter for sine adopsjonsvalg og adopsjonshandlinger siden 1994 og frem til i dag. I stedet for å gå til saklig motmæle, velger Gudim sjikane, mobbing og personforfølgelse.Ganske typisk for folk som ikke har holbare eller fremførbare morargumenter.


Først lenge etter at den norske stat hadde gitt norsk anerkjennelse til de etiopiske adopsjonene etter norsk lov, og lenge etter at Gudim hadde fått seg et guttebarn, fant statens adopsjonsmyndighet å ta en tur til Etiopia sammen med Adopsjonsforum i september 1995. I følge Adopsjonsforum for å avlegge landet "et besøk".

- Det var sikkert en koselig tur.


Hva sier Gudim om denne etiopia-adopsjonen i 1995?

I følge medlemsbladet forteller Gudim og NN:

"De ble godkjent for et barn 0 - 5 år. Mange spørsmål meldte seg nå i ventetiden; skal barnet ha norsk eller etiopisk navn, bli barnet lyst eller mørkt o.s.v.."

"Mikael kommer fra hovedstaden, Addis Abeba, og møtet med barnehjemmet var svært positivt. Det var ryddig og velorganisert. Barna fikk nok mat og legetilsyn. NN og Øystein påpekte at personalet var flinke og velutdannet, så vi adoptivforeldre må passe oss for å innta en nedlatende holdninger overfor dem.

Ellers var Addis Abeba en trivelig og trygg by å ferdes i, og etiopierne var svært positive til dem som adoptivforeldre"

"Foredraget ble avsluttet med flotte lysbilder fra turen, og ikke minst av den ettårige hjerteknuseren. NN og Øystein formidler gjerne mer informasjon til interesserte."


Hva så videre?

Det er foretaket Adopsjonsinstituttets mål å få et intervu med denne etiopiskfødte adopterte når han er blitt voksen og selv kan bestemme om dette og fortelle om denne adopsjonen og sitt forhold til Etiopia, sine opprinnelige foreldre og annet av interesse for han selv og andre.

En ting er sikkert: Hans norske adoptivfar har i alle fall uttalt seg om det meste som skulle være av stor og viktig interesse for Mikael.

Den som lever får se, som det heter."

-----

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar