Følgere

Populære innlegg

torsdag 6. januar 2011

Har du hatt adopsjonssex?

Sex med hvem?
Også denne adopterte ble interessert i sex i tenårene. Bøker med sex i ble lest som den forbudte "Uten en tråd" og andre med med "fucking" i. Etterhvert ble spørsmålet hvem jeg ville ha sex med. Oslo var på slutten av 60-tallet en god arena for en ung mann som ville søke sexens hemmligheter og mysterier. P-pillen kombinert med en ny seksuell "frigjøring" blant unge kvinner, ble en fin tid før herpesen og HIV engang hadde fått noe navn.

Siden jeg var så godt belest innen adopsjonen, slo det meg at jenter som var yngre enn meg kunne være en biologisk halvssøster av meg. Det var derfor viktig for meg - for å kunne slå meg helt løs - å få vite skjebnen til min lillesøster som ble borte fra meg høsten 1953. Jeg fikk beskjed fra en norsk jurist og en tysk Dr. Florack som begge var borti adopsjonen av oss, om at hun ble syk, rammet av polio og døde i 1953. Rett opp i ansiktet ble jeg fortalt dette av disse damene. Den tyske damen var sogar betalt reisen til Norge med fly av min adoptivfar som også ville vite hva som hadde skjedd den lille pike han skulle adoptert sammen med meg. Det var den gang mannen i huset tjente pengene alene, mens hustruen viet seg til andre vitkige ubetalte sysler.

Vel, ingen fare, tenkte jeg. Samtidig tenkte jeg på alle de norskfødte adopterte i alderen 18 til 30+ som var aktive på feltet. Godt jeg ikke var en av dem, tenkte jeg. Den slags adopsjonssex er en katastrofe, men slik var det staten ville ha det til, så da så.........

Min døde lillesøster ringte meg fra graven 8.2.1994. Hun sa hun hadde vokst opp i Oslo, og jeg kunne ikke tro at det kunne være henne. Et hurtig arrangert møte med henne avdekket at vi ikke hadde kunnet ha noen adopsjonsex. Bra var i alle fall det........Hun hadde også tenkt på det samme da hun mange år tidligere i utlandet oppdaget at hun hadde en eldre bror i Norge. Hun visste bare ikke hva han het og hvor han bodde.

I etterkant har jeg tenkt....... Med ca 3000 adopterte i Oslo-området i alderen mellom 18 og 30 i 1970, ville det være utenkelig at adopsjonssex ikke var ganske utbredt. Vel, uten at sexpartnerne visste om det, vel å merke. Takket være Justisdepartementets vilje, må jeg si. At det ble både barn og aborter av det, må man regne med. Spørsmålet er bare hvor mange?
.
Adopsjonssex i andre former
Jeg ble litt pass da jeg som 14-åring kunne lese tunge bøker om adopsjon hvor det sto at en adoptivfar kunne ha sex, gifte seg og få barn med sin adoptivdatter. Sånn hadde det vært siden 1917. Frem til 1957 var det ikke engang nødvendig å oppheve adopsjonen!

Fra 1956 til 1987 måtte adopsjonen oppheves først. Deretter ble dette ikke lenger mulig for staten ville at adopsoner - uansett hvor jævlig og gale de var - ikke skulle kunne oppheves.

Det var ført etter 1994 at jeg fikk konkrete informasjoner var adopterte om adopsjonssex. Værst var det å få vite at en adoptivfar selv og andre mannlige venner hver sommer hadde sex med den adopterte gutten. Fra han var ganske liten. Det var særlig adopterte kvinner som fortalte om adopsjonssex de mer eller mindre var blitt presset til fra sin adoptivfar. En orket ikke å bære mer av dette fordi det hadde ødelagt hele voksenlivet, og tok sogar livet av seg. Helt plutselig.

.
Sex mellom adopterte og adoptivforeldrenes egenfødte, var noe jeg også fikk kjennskap til. Denne typen adopsjonssex var ikke ukjent fra litteraturen, så det reagerte jeg lite på. Likevel fant jeg det utenkelig å ha noen sexuelle følelser for min yngre adopterte søster. Erstatningssøsteren for den som skulle ha dødd i 1953.

Det er så mye skam og vanskeligheter knyttet til dette for de adopterte som har havnet i en slik sex-situasjon. De velger å holde det hemmelig for alle andre og skape historier som skjuler det hele.  På den annen side, skulle det ikke være noe problem for staten å finne ut hvor mange barn adopsjonssex har ført til gjennom tidene, men det vil altså staten ikke skal finnes ut av.
.
Sex mellom adoptivforeldrenes adopterte må vel også fortjene betegnelsen: Adopsjonssex? Til nå har jeg bare hørt rykter om slikt,

.
Er adopsjonssex skammelig?
Hvordan skal en ung adoptert kvinne unngå å få følelser for en kjærlig eldre adoptivfar som sier at han elsker henne over alt i verden? Ikke er det blodskam, og det vet de jo begge. At en 16 år gammel adoptert pike også kan spille på sex for å få totalt kontroll over sin adoptivfar, er noe jeg også har blitt kjent med. Noe galt i det?

Jeg minnes mødrene til de bortadopterte jeg kom i kontakt med i utlandet omkring 1980 og utover. De fleste regnet med at deres bortadopterte barn kanskje ville ha sex med den adopterte jenten før eller senere.  Det viktigste for mødrene var at pikebarnet ble behandlet godt - og ikke ble noen sexslave.
.
Er det skammelig at noen adoptivforeldres adopterte har sex med hverandre når de åpenbart ikke har noe biologisk til felles?


Mer problemer har jeg med å svelge alle de staten godkjenner som "adopsjonssøkere"/barnekjøpere som faktisk er pedofile. Pedofile kan jo være hetrofile eller homofile eller bifile. Hvorfor dra til utlandet for pedo-sex når man kan få statens hjelp til å kjøpe seg en utenlandsk unge man kan ha i huset for den slags? Dette er for meg helt forkastelig, men staten adopsjonsregime bryr seg overhodet ikke om dette og disse som det angår.  Eier ikke staten skam og ansvarsfølelse?

De fleste er nok enige om at det går en grense om den adopterte er under den seksuelle lavalder. Spørsmålet er hvor går grensene når den adopterte er blitt 16 år gammel? Hvis det er noen grenser så må vel de være begrunnet med noe?
.
Den morsomme varianten
Sex mellom adopterte er det en god del av. Min datter har en adoptert mor og en adoptert far. Den slags adopsjonssex er det i alle fall sikkert det ikke hefter så store betenkeligheter med, forutsatt at barnet har tilgang til adopsjonsopplysninger som sikrer dette mot å ha sex med nærstående biologisk slekt! Vel, det har også den norske stat gitt blaffen i, så hvem vet hva man skal si om dette.

Adopsjonssex bør være et konkret begrep
Man kan aldri ta den norske stats adopsjonsregime på alvor om den ikke snart viser seg å ha et ansvarlig og opplyst forhold til adopsjonssex. I alle tenkelige og dessverre straffbare varianter.

Det var i alle fall ikke vanskelig å begripe dette for alle de adopterte jeg gjennom årene har snakket med. Spørsmålet er ikke om en adopsjon "er barnets beste", slik statens adopsjonsregime påstår, men om staten er adoptertes beste. Til det siste er mitt svar et klart og tydelig: Nei!

Enig med Nietzsche: "Staten er et udyr!"
.
Tidlig ute.........
Jeg ar så heldig å få spesiell innsyn i mange adopsjoner som leder av Adoptertes Landsforening (ALF) fra 1994. Et innsyn jeg aldri trodde kunne eksistere og helst hadde sluppet å få innsyn i. ALF var dannet i 1994 for å yte hjelp og støtte til adopterte og andre. Da må man være ærlige og rederlige og ha et moralsk og etisk grunnlag i tråd med det.

Allerede i 1998 delte ALF en del av dette innsynet til almenheten via VG i en artikkel som ble publisert 17.8.1998. Før Stortinget skulle behandle ratifiseringen av en Haagkonvensjon foreningen hadde levert en svært kritisk høringsuttalelse til. ALF. Angrpene på ALF ble så alvorlige og fikk så uholdbare følger, at ALF innstilte sin virksomhet som en direkte følge av den organisertes mobbingen og trakasseringen statens barneimportregime iverksatte. I dag leser vi om det norske barnevernet som i tilfelle etter tilfelle IKKE har villet reagere på at barn utsettes for seksuelle overgrep fra sine foreldre. Vi leser også om nordmenn som drar til Afrika for å skaffe seg sex med småbarn de på sett og vis har fått "adoptere" i enkelte afrikanske land.

Realitetene til "adopsjonssex", "adopsjonsrasisme" og utenlandske barn som et statlig "velferdsgode", ble presentert, med rasende reaksjoner fra statens barneimportregime og dens aktører.  Selvsagt var dette for mye å "svelge" på en gang for de asnvarlige for statens adopsjonsregime = Stortinget, men budskapet har sakte seget inn i blant de det direkte angår.

Tiden er nå moden for å ta tak i dette igjen. Spesielt fordi Stortinget har gitt etter for homofile organisertes krav om "rett til å adoptere", og rotet det til slik at Kari Ann Volden ikke befinner seg i Norge med to indiskfødte adoptivbarn.

"Sex selger!" Heter det i vårt samfunn. Det er  nok å se på Dagbladet.  Jeg minnes den gang jeg selv var involvert som barnehandler i Thailand for snart 30 år siden. Stadig oppleve jeg mødre som ga fra seg barna for adopsjon. Barn som kunne være langt over 10 år gamle. Mødrene håpet at barna ville bli tatt godt vare på av adoptantene/barnekjøperne, og noen sa rett ut at de regnet med at dere bortadopterte datter kunne bli en kjæreste av adoptivfaren. Det de fryktet var at datteren skulle bli adoptivfarens sex-slave eller bli brukt til å bli utnyttet seksuelt av andre.

Spørsmålet er om det norske samfunn i dag har moralsk evne og vilje til å ta tak i "adopsjonssex" og "adopsjonsrasisme", som den norske stat har valgt å lukke øyne totalt for. Av samvittighetgrunner har jeg valgt å gjøre mitt. Jeg er sikker på at stadig flere vil velge å gjøre det samme.

Eller......skal vi i Norge ikke bry oss fordi barna ikke er av norsk opprinnelse?
.
http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=25771
.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar