Andres barn et statlig velferdsgode?

Barn som et statlig velferdsgode

Den sosialistiske norske statsmakten er selv selv lik.  Straks det ble mangel på norske foreldre som ville bruke sin adopsjonsrett og staten støttet bekostningen av "selvbestemt" abort, fant staten ut at den skulle gjøre utenlandske fargede foreldres barn til et statlig velferdsgode for nordmenn i Norge med et selverlært "barneunderskudd".

Uten Stortingets viten og vilje, klarte staten og den "adopsjonsforeninger" og gjøre utenlandske unge fargede mødres barn til et statlig velferdsgode for medlemmene av staten "adopsjonsforeninger". Noe man kunne søke den norske stat om på linje med uføretrygd, dagpenger og studielån. Med det unntak at staten på forhånd frikjente søkerne for alt personlig og strafferettslig ansvar. Selv vil jo ikke den norske stat ta og ha ansvaret for noe som helst. Derfor bryr den norske stat seg ikke om de utenlandske barna er lovlig ført bort og skilt fra sine utenlandske foreldre. Staten har bestemt at de ikke eksisterer ved å utgi barna for å være foreldreløse overfor Stortinget og de norske villige barnekjøperne.

.
So fint!
Det må være herlig å være barnesøker og barnekjøper i Norge. Man melder seg inn i en helnorsk barnehandlerorganisasjon, slenger noen penger på bordet (egenandel) og venter på å bli servert seg et barn. Samtidig er man med på å "frigjøre utenlandske mødres barn for adopsjon".  - En heroisk innsats! Særlig barnefrigjørernes kamp for å slippe "egenandel" slik at utenlandske mødres barn skal kunne bli et statlig velferdsgode for alle enslige og alle homifile, fordi de ikke må diskrimineres i forhold til et statlig velferdsgode. Selvagt må personer over 50 år få rett til et slikt statlig velferdsgode, som eksempelvis Mia Gundersen.

De norske statsgodekjente barnehandlerne gnir seg i hendene og bejubles over å ha klart å rappe til seg utenlandske unge fargede mødres barn. De slår seg på brystet over at så mange er villige til å medvirke til adopsjonssvindel og adopsjonskriminalitet - og - til og med være villige til å betale for medvirkning til alvorlige kriminelle gjerninger og virksomhet.

Statens behandlere av "adopsjonssøknader" gnir seg i hendene over sine lukrative jobber uten noe som helst personlig ansvar. Å godkjenne barnekjøpere er selvagt risikofritt i et kjøperland som gjerne ser mellom fingrene på korrupsjon når det er til egen fordel.
.
Tause ofre
Ofrene er tause, så da er det jo OK. Det blir som med simpelt tyveri fra en barnevogn hvor foreldrene et øyeblikk er opptatt med noe annet.  Barnet er borte, uten deres viten og vilje, og ingen sjanser til å finne og få barnet igjen. 

Det har den norske stat villig sørget for, og gladelig gir sin støtte til.  Med skattebetalernes penger.

"Det er typisk norsk å være god", sa statsminister Gro Harlem Brundtland som viste seg god til å skaffe seg skattefordeler , norske helsetjenester og stortingspensjon hun ikke hadde rett til. Mest av alt var hun god til å skaffe seg statsmakt.

Jeg skammes over å bo i et land med en statsmakt som gjør slik den gjør overfor vergeløse og forsvarsløse utenlandske fargede mødres barn.  Heldigvis behøver jeg ikke utgi meg for å være "norsk", men liker ikke at mine skattepenger brukes til noe slikt som dette.

.