Alle skal ha lik rett til å få statens tillatelse til å kjøpe noen fargede utenlandske foreldres barn ved bruk av statens godkjente barneimportører. Ja, det synes Dagbladet og journalist Sophie Lund Aaserud stiller gjerne mer enn villig opp for en god slant penger. Med sine "hjerteskærende" skriverier over noen staten på generelt grunnlag, ikke har villet gi sin kjøps- og importtillatelse. Det er penger i slikt stoff i et land som påstår å være verdensmestre i barneimport.
De norske barnehandlernes fremtid er truet. De trenger statsgodkjente barnekjøpere for å livnære seg av de muligheter det korrupte internasjonale adopsjonsmarkedet tilbyd de kyniske barnrapperne og barenbortførerne. Dagbladet og Sophie Lund Aaserud vil ha sin del av den enorme vestlige "kaka". Det internasjonale markedet er blitt en del av den norske innenlandske markedet. Et marked som består ved innsprutning fra skattebetalernes side og de statsgodkjente barnekjøpernes side som har eksplodert de siste 25 årene. Fra omtrent ingenting til over 1.000 millioner kroner pr. år. Mer er det å hente; hvilket Dagbladet, enkelte journalister og selvsagt noen advokater vet å utnytte.
Alle skal ha lik rett til å få statens kjøpsttillatelse, ropes det om. Likebehandling og adopsjon høres så fint ut, men ingen - absolutt ingen - bryr seg om hvert enkelt barns og hver enkelt foreldres rettigheter og rett til likebehandling etter norsk og internasjonale lover. - Ingen. At den norske stats støtter grove ulovligheter begått fra norsk side mot utenlandske fargede foreldre og deres barn, bryr Dagbladet og den norske stats barneimportregime seg overhodet ikke om.
Dagbladet og Sophie Lund Aaserud og barnehandleren Adopsjonsforum vil at norsk barneimport skal være til for enhver staten godkjenner som barnekjøper og medvirker til alvorlig adopsjonssvindel og - kriminalitet. Rettferd for barnekjøperne, er Dagbladets bidrag til tekst og melodi laget av journalist Sophie Lund Aaserud og et par kyniske advokater.
.
Så må man gråte......
Det er 25.000 barnekjøper i Norge som ved statens barnehandel sitter med "ukjente" barn av utenlandske fargede foreldre. Over 3000 køvillige barnekjøper står i kø og nye tusener betalingsvillige vil søke seg inn i denne statslagde kjøperkøen. Noe vil ikke få statens kjøps- og importtillatelse, og de sutrer, gråter og løper til Dagbladet. Dagbladet sutrer og gråter på deres vegne med god hjelp av den godt betalte nevnte journalisten. En journalist som ikke bryr seg om saklighet, objektivitet, upartiskhet og andre grunnleggende prinsipper for journalistikken. Akkurat som i det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet, er det pengene som rår for enkelte journalister.
Journalisen har åpenbart ikke engang giddet å lese adopsjonsloven. Den er jo bare til bry for norske barnehandlere og statens barneimport. Spesielt for de som søker statens kjøpstillatelse staten selv kaller "forhåndssamtykke".
At adopsjonsloven helt presist fastslår at hvert enkelt barn har rett til omfattende og solid matching; samt at kravet omfattes av Haagkonvensjon artikkel 17 C, så lukker journalisten øynene for det. Sammen med advokater som heller ikke bryr seg om barns grunnleggende barne- adopsjons- og menneskerettigheter. Foreldrene til barna bryr man seg ikke om, fordi har de norske barnehandlere erklært for å være døde og ikke-eksisterende. Uansett hvor mange som møter sitt opphav 25 etter at staten har gitt noen nordmenn sin kjøpstillatelse. Møtt foreldre som ikke skulle eksister eller angivelig har dumpet sitt barn på en eller annen trapp. - Slikt velger den gode journalisten å tro på, og - tjene penger på.
Faktum er for hver statlig kjøpstillatelse den norske stat gir, mot at "søkere" som har betalt en norsk barnehandler opp til kr. 10.000 for å skaffe dem, er det en en ung farget utenlandsk mor som gråter jevnlig resten av livet. Takket være krefter som Dagbladet og norske statlige adopsjonsbyråkrater. Nå også som følge av valg og handlinger til enkelte journalister og advokater i Norge.
Ikke bare det, men hundrevis av kjøpte utenlandske fargede foreldres barn i Norge har grått i det stille for seg selv så mye at de ikke orker å leve lenger. De har tenkt mye på selvmord og mange har gjort selvmordsforsøk og tre ganger så mange tar sitt eget liv sammenliknet med ikkeadopterte i Norge.
Likhet mot selvmordsrisiko, er ikke noe Dagbladet ,Sophie Lund Aaserud og enkelte norske advokater ryr seg om. Det er selvsagt mer livstruende å bli nektet en statlig barnekjøpstillatelse i en alder av 45 år, og kanskje med et par statsbetalte aborter bak seg?
.
Kanskje et mer rettferdig likt tåregrunnlag ved en adopsjon, kunne vært et mål på adopsjonsfeltet?
På den annen side: I Norge at tårene til utenlandske fargede og deres barn ingen verdi eller betydning. Det er bare norske tårer som teller; "krokodilletårer" inkludert.
Det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet er åpent for enhver barnekjøper. Det er jo for jævlig at den norske stat ikke vil slippe til alle betalingsvillige, og det er noe Dagbladet og Sophie Lund Aaserud må kjempe for. Med slike allierte, går nok norske statsgodkjente barnehandlere en sikker og trygg fremtid i møte.
- Jeg gremmes........og glad jeg ikke behøver å presentere meg som "norsk".
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar