Staten gjør voksne i Norge til barnekjøpere

Statlig barnehandel fra 1969
1969 ga den norske stat foreningen Norsk koreaforening tillatelse til å selge koranske mødres barn til adopsjonsvillige i Norge. Barna ble anskaffet av amerikaneren Harry Holt m/frue som hadde gjort det stort som den første banehandleren med fargede barn til det kjøpekåte vesten. Noen år senere kastet Adopsjonsforum seg inn i dette lukrative markedet. Så ga staten til slutt InorAdopt sin støtte og tillatelse for at det skulle være "konkurranse på feltet".

I snart 30 år har staten støttet og drevet en norsk statlig barneimportvirksomhet basert på tre statsgodkjente barnehandlere som velger å kalle seg "adopsjonsformildere".  Man trenger rett til å drive formidling for å drive med barnehandel og være aktør på det internasjonale adopsjonsmarkedet.  Staten har fraskrevet seg alt ansvar for denne godt organiserte barneimporten av utenlandske fargde foreldres barn.

Statens barneimport koster skattebetalerne mellom 2 - 300 millioner kroner pr. år. Pluss ca. 70 milloner kroner pr. årskull til barna er 18 år gamle. Totalkostnaden for denne statlige barneimporten er pr i dag pr. år ca. 1.500 millioner kroner pr. år for skattebetalerne. Kostnadene har eksplodert fra ca. 100 millioner i 1986 til 15 ganer så meget 25 år senere.

Prisen på pr. barn har økt fra ca. 35.000  til ca 120.000 på ca . 15.

.
Et statlig velferdsgode fra 1990
Etter mange års mas fra medlemmene i statens "adopsjonsforeninger" og de norske barnehandlerne, gikk staten på slutten av 1980-årene med å fremme forslag for Stortinget om statlige subsidier for kjøp av et barn. Kjøpssubsidien ble fastsatt til 30.000 pr. barn, er i dag ca 42.000 og de organiserte barnekjøperne maser om ca. 80.000.

Begrunnelsen for dette var at Gro-regjerninga ville at også mindre formuende ektepar skulle få statens hjelp til å anskaffe seg noen ukjente fargede foreldres barn, som skulle heretter være et sosialt velverdsgode for alle staten fant å godkjenne en kjøpstillatelse for. Kjøpstillatelsen ble av politiske grunner kalt "forhåndssamtykke", og kjøpet måtte skje gjennom statens egne barnehandlere.

Alle som på lovlig vis klarte å få lovlig samtykke til adopsjon fra utenlandske foreldre uten å kjøpe barn vie statens barnehandlere, ble deretter bekjempet og erklært uønsket av de kyniske norske barnehandlerne selv. De ville ikke at markedet deres skulle ødelegges ved "adopsjon utenom forening". Adopsjonsforum var tidlig ute i media med påstander om at de med lovlige provate adopsjoner hadde stjålet og bortført barna. Adopsjonsforum ropte også høyt om politianmeldelse.

Utenlandske fargede foreldres barn, skulle kun være et sosialt statlig velferdsgode for de voksne i Norge som staten fant "kvalifisert, skikket og egnet" til å få kjøpe seg et utenlandsk barn.
.

Rettsløse utenlandske fargede foreldre og barn!
En vestlig statsmakt som aktivt jakter på utenlandske fargede, fattige og forsvarsløse utenlandske foreldres barn for å dekke barneetterspørselen i eget land, er nesten ikke til å tro. Man skulle tro det tok slutt med Hitlerstatens adopsjonsvirksomhet som plyndret småbarn fra sine ikke-ariske foreldre i Øst-Europa og delte barna ut til de voksne staten fant kvalifisert, skikket og egnet. Gratis, slik de norske barnekreverne gjør i dag.

Å søke en statsmakt om å få den til å levere seg et barn av foreldre staten har gjort "ukjent", er heller nesten ikke til å tro. Franco-regimet gjorde det, og den kinesiske staten gjør det; samt en del korrupte regimer hvor Adopsjonsforum ynder å operere.

.

Statlig organisert illegal menneskehandel og barnesmugling
Den norske stat slår hardt ned på utenlandske foreldres forsøk på å få sendt sine barn til et bedre liv i Norge. Når det er nordmenn selv som vil ta til seg utenlandske ukjent-gjorte foreldres barn, er den norske stat mer enn hjelpsom og velvillig.  Barna påstås å være foreldreløse eller lovlig skilt og ført bort fra sine foreldre. Den norske stat hjelper til med å dekke over alle former for adopsjonssvindel, adopsjonskriminalitet og dokumentfalsk, ved rett å slett å unnlate å kontrollere slikt.

En del statstjenestemenn og -kvinner er så involvert i statens illegale barneimport at de har en sterk egeninteresse av at sannhetene og realitetene omkring denne skammelige virksomheten ikke skal komme frem. Dessuten er den lukrativ og spennende; samt enkelt kan utgis for å være "barnets beste". Mer kynisk utnyttelse av mennersker i fortvilelse i Norge og i en rekke land langt fra Norge, skal men lete lenge etter.

Dette tankegodset har levd godt, fritt og hemningsløst siden 1969 og frem til i dag. Helt til du her leser noe de aldri har lest før.

.

1.500.000.000 kroner pr. år!

Ga man trengende unge, fattige, ugifte mødre disse pengene til å sikre sitt barn mat, medisiner og det nødvendige, ville Norge i stedet å "redde" 340 "ukjente barn" kunne reddet barna og retten til en oppvekst med sine foreldre i et antall av godt over 100.000 utenlandske barn til de ble 18 år gamle.

Norge signaliserer i utlandet:

Norge er villig til å se små barn gå til grunne om dere ikke vil gi oss de barn vil har lyst på.  
Norge vet at 120.000 NOK er nok til å sikre oppveksten til 10 barn til de blir 18 år, men Norge vil ikke det, men ha det ene barnet noen i Norge "så sterkt lengter etter".
Norge vil ikke gi den utenlandske moren 10 kroner dagen til medisiner, men forlanger å få barnet sendt til Norge for å bli noen i Norge  staten vil skal bli dets adoptivforeldre.
Norge vil bare være til hjelp for utenlandske mødres barn, om de gir fra seg barnet sitt.

Så kynisk og egoistisk er statens bareneimportvirksomhet anno 2011. 

Så grusomme har den norske stat aldri vært overfor unge norske, fattige og ugifte mødre når det kommer til adopsjon.

.