Spesielle adopsjoner - uten bruk av "adopsjonsformidler"

En spesiell og unik adopsjon

Jeg har natrulig nok kommet borti mange forskjellige adopsjoner - og blitt kjent med mange slike. Her er en jeg ble kjent med for en tid tilbake:

En norskfødt kvinnlig adoptert med en betydelig eldre søster som var adoptivforeldrenes egenfødte, nærmet seg 18 år, var kjent med å være adoptert og ville vite hvem som var opprinnelig mor. Adoptivforeldrene visste selvsagt hvem disse var fordi det var en vanlig adopsjon etter adopsjonsloven.  De fant ut at det var best de selv fortalte den unge adoptivdatteren om dette, fremfor at hun skulle gå veien om staten. adoptivforeldrene.

En kveld satte de tre seg ned for å snakke om dette naturlige ønsket til den adopterte unge damen. Hun ble informert om at "storesøster" var hennes opprinnelige mor fordi hun ble mor i en så altfor tidlig alder.

Ikke lenge etter denne samtalen fikk den unge adopterte kvinnen møte sin opprinnelige mor.

.
En sammenlikning


Jeg synes denne spesielle adopsjon godt tåler en sammenlikning med en "adopsjon" som statens norske barne- og adopsjonshandlere frembringer.

Spørsmålet er enkelt:  Hvilken adopsjon er den beste av disse to adopsjonstilfellene?

    * Kanskje noen mener at den spesielle adopsjonen var ulovlig?


.
En annen ikke så uvanlig adopsjon
En norskfødt adoptert vokste opp med vissheten om å være adoptert. I godt voksen alder ville den adopterte at staten skulle opplyse hvem som var de opprinnelige foreldrene. Brevet kom og til sin store forbauselse var det en gift kvinne som bodde et par hus bortenfor der den adopterte hadde vokset opp. Han husket kvinnen som en meget blid og hyggelig nabokone med barn som var yngre enn ham selv.

Det utrolige var at "alle" i nabolaget kjente til denne adopsjonen, og "alle" klarte å holde tett overfor den adopterte.

.

En ganske vanlig adopsjon
En adoptert ber staten oppfylle sin opplysningsplikt om opprinnelige foreldre. Den adopterte for oppgitt navn på en kvinne og en mann, at begge lever, fødselsdato og hvilken adresse de bor på. De var aldri gift med hverandre.

 Han vil se og om mulig snakke med dem begge. Ansikt til ansikt.

Han bestemmer seg først for å tilnærme seg sin opprinnelige mor. De kommer godt ut av det med hverandre og samtalene gir ham sterke vilje til å møte sin opprinnelige far. Den staten har opplyst var faren.

Han forteller sin opprinnelige mor at han vil treffe sin opprinnelige far, som moren har sagt ikke har hatt kontakt med etter at hun fortalte ham at hun var blitt gravid. Den opprinnelige moren blir meget urolig og gir til kjenne at det ikke er den egentlige faren.  Den egentlige faren har aldri fått vite at han ble far. Hun fikk en mannlig venn av seg til å fremstå som barnefar og gi samtykke til adopsjon. Den opprinnelige moren vil ikke opplyse hvem den opprinnelige faren var.

Den adopterte kontakter staten oppgitte opprinnelige far for å forsikre seg om det er slik opprinnelig mor har fortalt, og i et håp om han kan vite hvem den rette er. En DNA-test ble gjort som bekrefter det hele. Mannen forteller at han bare ville hjelpe sin gode venninne ut av en vanskelig situasjon og spare henne for en farskapssak.

Han leter fremdeles etter sin opprinnelige far.

Bemerkning:
Norsk lov har ikke siden 1956 tillatt at staten anerkjenner en adopsjon uten at farskapet er rettslig fastslått før staten tar en bevillingssak opp til realitetsbehandling. De senere år har man tatt i bruk DNA-tester for å få dette bragt på det rene.  Hvorfor den norske stat lar fedrene til utenlandsfødte være ukjente selv i tilfeller hvor morens identitet er kjent, er helt uforståelig.

  * Mer uforståelig er det at den norske stat sletter alle spor av fødeforeldrene i norske registre og lager en ny fødselsattest hvor den adoptertes adoptivforeldre står oppført som fødeforeldrene.

Det er vel bare i Norge at adoptivforeldre føder sitt adoptivbarn i følge den norske stat! Ikke lett å være adoptert i Norge med en slik stat.
TIPS!
Kom gjerne med tips om uvanlige adopsjoner!  Fantasien strekker egentlig ikke til for hva som faktisk finnes av slike. På godt som på vondt.

Det er vel ikke en eneste adopsjonstype  eller -variant ikke jeg har kommet borti siden 1994 og frem til i dag. En god del er så ekstreme og utrolige at man må bare lure på hva den norske stat holder på med på adopsjonsfeltet. Eller rettere sagt: Burde hatt noe med adopsjon å gjøre i det hele tatt.


.
.