Adopsjonen har ennå ikke blitt meg til gagn!

Men den kan ennå bli det før jeg går heden. Jeg vil den skal bli til gagn for meg og har mye å tak i for at så skal skje. Alene er det umulig, men det er jeg ikke. Gode hjelpere som min datter Julie og hennes familie på morssiden, er helt uvurdelig i så måte. TÆakk for dem. Min opprinnelige lillesøster Karin og hennes familie, likeså. Samt alle venner og likesinnede verden over.

Jeg vet det er en del som jeg må oppnå for at adopsjonen blir meg til gagn.

1. Bekjempe den norske adopsjonsindustrien som produserer perverterte adopsjoner til skade for utenlandske fargede barn og deres foreldre. Jeg er møkka lei av å snakke med folk om adopsjon som har tatt utgangspunkt i barnehandlernes reklame og propagande som om det skal være sannheten.Perverterte samtaler om adopsjon er jegtrøtt på; samt at folk er lurt til å ha etpervertert syn på adopsjon og adopterte av den norske famøse adopsjonindustrien og dets kunder.

2. grave dypt for å få rede på opprinnelig mors identitet, femilie- og livshistorie av hensyn til mine etterkommere.Hun er nok død.

3 Bruke arven til 1 og 2 og ellers ha et godt og hyggelig liv med folk som betyr noe for meg og omvendt.

4.Sørge for st hjernesvulsten ikke ødelegger det nevnte så lenge som mulig.

Det var i grunnen alt som må til for at jeg på livets siste dag som adoptert, kan si: "Adopsjonen ble meg til gagn. (selv om den var ulovlig)

ADOPTERTE ER DØMT TIL ¨LEVE ET HELT LØIV MED TANKER OG FØLELSER IKKE-ADOPTERTE ALDRI HAR OG ALDRI KAN FÅ GREP PÅ.

Jeg morer meg over at barnekjøper og barnehandlereren Øystein Gudim har gjort det til sin besettelse å forsøke å innbille folk at han vet mer om adopsjon og adopterte enn meg når han i forhol er totalt blank og uvitende.

Han kan sikkert mer om det å kjøpe barn til Norge for adopsjon ennmeg, og handle med korrupte miljøer for å skaffe seg og andre uberettigede personlige vinninger.