Følgere

Populære innlegg

torsdag 10. mars 2011

Surrogat-adopsjon - det enkle og lovlige alternativet

Hva er ulovlig ved surrogati?

Norsk lov tillater ikke at man kan bli foreldre i kraft av en avtale om surrogati. En slik avtale forandrer ikke hvem som blir barnets foreldre etter den norske barneloven. Er det egentlig noe å lage noe styr om?
.

Statens informasjon om surroat-adopsjon er null


Om foreldres adopsjonsrett sier ikke statens adopsjonsdepartement ett ord på sine nettsteder. Derfor er staten også taus om surrogatmødres adopsjonsrett. Man må faktisk til  UDfor å finne en uttalelse om surrogati og adopsjon fra statens side.  Den ble laget 25.1.2011 og selsvagt sterkt mangelfull og misvisende for å kunne brukes mot Kari Ann Volden:

"I de tilfeller hvor juridisk foreldreskap ikke kan etableres eller anerkjennes etter norsk rett, kan den som ønsker å etablere et rettsforhold til et barn bare oppnå dette ved adopsjon. I et tilfelle der det er inngått avtale om surrogati vil en eventuell adopsjonsprosess være komplisert, tidkrevende og blant annet avhenge av regelverket i barnets fødeland. Hvorvidt det er mulig å behandle en søknad om adopsjon etter norske regler og hvorvidt søknaden kan innvilges, vil derfor være meget usikkert."

UD hevder at barnets foreldre må være ukjent for at et adopivforeldreskap skal være mulig, og sier med dette at den norske stat IKKE godtar at surrogatmødre eller - foreldre har adopsjonsrett. I samme sleng motsier UD seg selv ved å påpeke at en surrogatavtale ikke er rettslig bindende; hvilket betyr at den norske stat ikke skal ta noen slik i betraktning nå surrogatmoren eller - foreldrene gir sitt bindende og forpliktende samtykke til adopsjon.

Hvorfor adopsjoner på dette grunnlaget skal være "meget usikkert" når den norske stat har vært 100% sikre på 18.000 "adopsjoner" nordmenn har skaffet seg med statens kjøpstillatelse og ved bruk av statens barnehandlere, er og blir ubegripelig.
*  Hvor mange av de opprinnelige utenlandske fargedes mødres barn er  født med det for øye at barnet skulle "frigjøres" for det internasjonale ukontrollerte barne- og adopsjonsmarkedet?
.
Bufdir uttaler til Farskapsutvalget i all hemmelighet:

"Dersom nordmenn som inngår avtaler om surrogatmorskap i utlandet, ønsker å gjennomføre
stebarnsadopsjon når de kommer hjem, forutsetter det at de gir opplysninger til adopsjonsmyndighetene om identiteten til kvinnen som har født barnet. Uten kjent identitet er det umulig for norske myndigheter å forsikre seg om at kvinnen faktisk har gitt et reelt samtykke.»

  *  Hvorfor sier ikke Bufdir at samtykket også gjelder for enslige og gifte adopsjonsvillige, og bare later som surrogatmors samtykke gjelder for stebarnsadopsjon?
    * Det er merkelig at man må grave seg ned i statens Biologinemd og derfra til Farskapsutvalget for å finne noe viktig og riktig om surrogat-adopsjon. Det viser jo at den norske stats adopsjonsdepartement beviss under- og feilinformerer kjent viten og kunnskap om adopsjon.
.

Kan noen bli foreldre til et barn født av en surrogatmor?

Også en surrogatmor har adopsjonsrett i kraft av å være barnets mor. På linje med alle andre mødre i Norge siden 1917. Surrogatmødre har rett til å gi samtykke til adopsjon til hvem de vil skal være det fødte barnets adoptivforeldre, adoptivmor eller adoptivfar. Også til de som har betalt for både unnfangelsen, svangerskapet og fødselen.

Hvorfor alt dette styret rundt "bruk av surrogatmødre"? De har jo frivillig latt seg befrukte og vil frivillig gi fra seg barnet etter at det er født! Alt sammen har vært lovlig i Norge siden 1917, men fantes selvsagt ikke de medisinske mulighetene for å bli gravid på andre måter enn "naturmetoden".

I dag kan kvinner som vil føde et barn de ikke vil skal være deres, bli befruktet med sæd fra en mann i Afrika og egg fra en kvinne på Grønnland. Barnet som fødes vil ha den fødende kvinnen til mor, til moren har bortadoptert det til noen moren ønsker og vil skal være barnets adoptivforeldre etter norsk adopsjonslov.

Norske ektepar kan altså la en norsk kvinne i Norge bli unnfanget og resultatet kan bli heladopsjon eller stebarnsadopsjon om ektemannens sæd er brukt. Alt i kraft av surrogatmorens eget og selvbestemte samtykke til adopsjon. Like enkelt som titusener av norske kvinner siden 1917 har brukt sin adopsjonsrett.

.

Liten kunnskap om adopsjon i dagens Norge

Noen vil ha det til at surrogatmødre skal være forbudt i Norge. Ingen kan forby en kvinne å la seg gjøre gravid etter eget ønske. Hvem som helst kan hjelpe en kvinne med å bli gravid, hjelpe til under svangerskapet og hjelpe til med fødselen - økonomisk.  Det i seg selv gir jo ingen rett til å bli barnets adoptivforeldre.

En kvinne som har bestemt seg for å være surrogatmor, har etter norsk lov rett til å være barnets rettslige mor de første 8 ukene av barnets liv. Deretter har surrogatmoren en selvbestemt adopsjonsrett til å å gi et forpliktende og ikke reversibelt samtykke til adopsjon, om noen har akseptert at samtykke skal gjelde for dem.  - Enkelt og greit. Basert på en snart 100 år gammel viten, kunnskap og lov. Men....som dessverre dagens yngre halvdel av det norske folk synes å være total uvitende om!

Så hvorfor reise verden rundt nå det finnes noen som er villige til å være surogatmor i Norge. Jeg er sikker på at en rekke utenlandske kvinner på "asylmottak" kan være villige til å bruke ventetiden til å produsere et barn som vil være veldig ønsket av noen i Norge.  Når de kvinner som har fått avslag til opphold i Norge, vil de i det minste komme tilbake til opprinnelsesstaten med penger som der tilsvarer en formue. Mange ulovlige innvandrere har jo gjort dette for å skaffe seg midler og muligheter til et bedre liv. Velger de surrogat-adopsjon, er det en privatsak.

Villige surrogatmødre finner man stort sett i alle folk og folkeslag. Å gjøre seg gravid med visshet om at det fødte barnet skal ha adoptivforeldre, har altså i Norge vært lovlig siden 1917.  - Ingen har tidligere reagert på dette. 

Skylles alt styret rundt dette kun fordi at unnfangelsene har skjedd ved "naturmetoden" og det alene?

Det fine med surrogat-adopsjon, er at ingen behøver å fortelle den norske stat at fødemoren en surrogatmor og hva denne skal ha fått penger fra!   Ei heller hvor mye denne har fått. Vi snakker altså om skattefrie "inntekter".

Unnfangelse og fødsel og adopsjon er en privatsak helt frem til staten mottar et krav om bevilling til adopsjon.

.

Surrogati i et politisk perspektiv

Jeg kan ikke annet av å le av all det politiske våset som har vært presentert om surrogati og adopsjon, slik tilfellet Kari Ann Volden skapte.  Uvitende journalister, redaktører, politikkere og regjerningsmedlemmer roter rundt i en familierettslig verden ingen synes å ha forstått selv det mest elementære ved.

På den annen side gjør den norske stat nesten hva som helst for å gi nordmenn statens kjøptilltatelse til utenlandske fargede foreldres barn om de bare bruker en norsk statsgodkjent barnehandler, mens den norske stat samtidig ikke vet hvordan de skal behandle en adopsjon som den Kari Ann Volden etter ønske og vilje fra barnas indiske foreldre har fått.

Om Kari Ann Volden hadde tenkt og forberedt barneovertagelsen til den indiske morens tvillinger - og ikke ensporet satset på at den norske stat ville godta foreldreskap direkte ved en surrogatavtale - ville hun og tvillingene vært spart for mye. På den annen side ville ikke all den uvitenhet og kunnskapsløsheten om adopsjon kommet for den dag. Ei heller at også surrogatmødre har selvbestemt adopsjonsrett.

Jeg har gjort mitt til å hjelpe Kari Ann Volden og tvillingene adopsjonsmessig. Samtidig har jeg laget informasjon om det norske adopsjonsinstituttet som ikke må forveksles med "adopsjonene" det internasjonale ukontrollerte barne- og adopsjonsmarkedet har å tilby.

Som alltid må alle ta personlig ansvar for sine handlinger når det kommer til adopsjon. Loven er lik for alle, men resultatene står alltid i forhold til hva man har gjort riktig, galt, klokt eller uklokt. Oftest kommer de til kort som ikke har den nødvendige kunnskap og viten  - på adopsjonsfeltet som på alle andre felter.
.

Norsk adopsjonslov sikrer barnets interesser og gir enhver nyblitt mor hele 8 uker på å bestemme seg før hun gjør en forpliktende handling (gi noen sitt samtykke) til å skille seg fra sitt nyfødte barn. Noe slik kan aldri en bindende surrogatavtale gi fordi den jo er inngått før unnfangelsen har funnet sted.

Jeg kommer aldri til å være for at en kvinne skal være forpliktet eller kunne frivillig forplikte seg til å skille seg fra et barn hun skal føde.  Jeg kan ikke engang se at det kan være noen gode argumenter for noe slikt. Til nå har jeg i alle fall ikke sett noen!

-

2 kommentarer:

  1. Du skriver:
    "Det fine med surrogat-adopsjon, er at ingen behøver å fortelle den norske stat at fødemoren en surrogatmor og hva denne skal ha fått penger fra! Ei heller hvor mye denne har fått. Vi snakker altså om skattefrie "inntekter"."
    = Fritt fram for kjøp og salg av barn!!

    SvarSlett
  2. Adopterer ikke din konklusjon!
    Kun barn som er født kan kjøpes, selges eller gjøres til et handelsobjekt. Å betale for en unnfangelse kan derfor ikke være noe slikt. Ei heller for å betale for kostnadene ved en graviditet og heller ikke ved fødselen. Den norske stat, som betaler mye for slikt, kan ikke sies å være involvert i noen form for barnehandel om det fødte barnet adopteres. Om staten ved statlige tvangsadopsjoner hadde mottatt betaling fra de som staten lot bli barnet adoptanter, ville det forholdt seg annerledes.

    På jeg og Adoptertes Landsforening fremmet i 1998 forslag om et norsk forbud mot kjøp av, salg av og handel med barn i enhver form med sikte på adopsjon, men departementet ville ikke ha noe slikt forbud.

    SvarSlett