En sann historie?

Mange født i Colombia er "adoptert" Norge.

Jeg har dessverre ikke fått verifisert følgende historie om adopterte i vesten som finner sin colombianske fødemor........

En del "internasjonalt adopterte" bruker masse personlige og økonomiske resurser på å finne sin opprinnelige fødemor. Dette skal noen smartinger i Colombia funnet en måte å utnytte.

En som er hentet i Colombia for et liv i Norge, må normalt forsøke å finne spor og opplysninger om sin opprinnelige mor i Colombia, siden den norske stat ikke har de lovpålagte opplysningene den etter adopsjonsloven skal kunne utlevere.

En del privat barnehjem eller andre organiserte nettverk sto for "frigjøringen" av barna for en lukrativ utenlandsk adopsjon. Disse menneskene blir derfor de naturlige å oppsøke for å få de ønskede opplysningene. Dette er blitt en god inntektskilde for lokale miljøer og personkretser.

Historien er at den tilbakevendte adopterte får kontakt med personer som var operative på adopsjonsfeltet da de ble kjøpt for adopsjon i et vestlig land. Noen av disse personene tar imot penger for å lete og fremskaffe opplysninger om fødemoren, slik at den adopterte kan få et møte - som på TV¨'s "Sporløs".

Normalt er det at det er nesten en umulighet å gå til, så noen ha da kommet på den ideen å få en kvinne eller to til å spille rollen som fødemor. "Fødemoren" får ofte da pengegaver i tillegg til den betalingen hun får av disse nye adopsjonssvindlerne. Det kan dreie seg om store summer penger. Det sies at enkelte av disse faslke fødemødrene spiller rollen for opptil 20 adopterte voksne i et vestlig land, og pleier forbindelsene og kontaktene med de som er mest gavmilde og økonomisk lønnsomme.

De falske fødemødrene er nøye på at ikke to "gjenforente" samtidig dukker opp i Colombia, eller når det ikke er til å unngå er for syk eller bortreist for en av dem. Ryktene sider at enkelte falske fødemødre etter lokal målestokk er blitt veldig rike ved å organisere flokken av barn som forsvant på det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet.  De gjenforente adopterte har små muligheter til å avsløre denne svindelen annet enn ved en DNA-test de må foreta i sitt adoptivland. Falske DNA-tester i Colombia er det også blitt et marked for.

Sjansen for at noen av de gjenforente adopterte skal oppdage at deres stakkars "fødemor" operer med et titals barn som skal være født i løpet av et par-tre år, er altså svært liten. De engasjerer oversettere skriver og svarer på brev, og har igangsatt en liten lokal bedrift som suger til seg vestlige penger og gaver. 

Oppfinnsomheten skal være stor: Når den adopterte ønsker å treffe sin opprinnelige far, kan disse falske fødemødrene også klare det. Skulle en adoptert avsløre at fødemoren og faren ikke er det den adopterte har trodd, har det skjedd en feil som har rammet alle sammen. Den adopterte vil nesten ikke ha mulighet at den falske fødemoren operer med flere adopterte, og fødemoren vil holde sine store inntekter skjult.
.
En ting er sikkert: Denne type svindel vil bli en realitet og en forlenget konsekvens av det famøse internajonale barne- og adopsjonsmarkedet, om det ikke allerede er blitt det. Å oppdage denne svindelen, er så og si umulig.

Metoden er forsåvidt ikke ny i adopsjonshistorien. Det finnes mange tilfeller hvor en kvinne har opptrådt som falsk mor til et barn noen vil adoptere. Det samme kan sies om menn som her opptrådt som falsk far.

Oslo tingrett avsa en dom i 2006 hvor dommer Finn Haugen hevdet at adopsjonen måtte ansees som lovlig når faren var falsk, så lenge den falske faren påsto han trodde han var faren da han ga samtykke til adopsjonen - uten morens viten og vilje. Selv i et tilfelle da barnemoren var gift og da selvsagt ikke med den falske norske faren, slik den falske faren til og med i sin tid hadde påstått og erklært å være overfor den norske stat!

Gang på gang oppdager norskfødte adopterte at den som står oppført i statens "sentrale adopsjonsregister" som opprinnelig og samtykkende far, - ikke er faren, men en "far" som er fremprodusert for å få adopsjonen gjennom den norske stats adopsjonsregime, som ikke bryr seg om det utgitte foreldrene er det de utgir seg for å være.

.
Adopsjonssvindel er og kan være så mangt, og kan være særdeles økonomisk lønnsom for andre enn barnet selv og dets egentlige foreldre.

-  Tragisk vil jeg si og hevde.....i likhet med mange andre som har vansker med å tro det som foregår i forbindelse med adopsjon, den norske stat ønsker aldri skal bli kjent.