Markedsføring av anskaffelse av eldre barn.

Det norske barne-og adopsjonsmarkedet fornekter seg ikke,,,,,,,

Statens barneimportsystem har problemer med å dekke etterspørselen etter utenlandske fargede mødres/foreldres nyfødte eller babier.  For at de norske statsgodkjente barnehandlerne skal kunne fortsette å kunne leve av denne trafikken, forsøker de nå å markedsføre anskaffelse av eldre barn.

Norsk erfaring med adopsjon av eldre barn er kun forbundet med tvangsadopsjoner etter barnevernsloven eller halv-adopsjoner/stebarnsadopsjoner. Norge har så og si ingen erfaring med hel-adopsjon av eldre barn direkte etter adopsjonsloven. Å bruke utenlandske fargede barn som prøvekaniner for noe slikt, vitner om at man ikke i Norge er opptatt av barnets beste ved adopsjon av barn med utenlandsk opprinnelse. Stort sett fargede barn.

De norske barnehandlerne har valgt å bruke synspunktene til den svenske Lotta Bjurel som ble adoptivmor til et fremmedspråkelig utenlandsk barn på 6 år.  Jeg var selv i samme alder da ekteparet Johanssen fikk staten bevilling til adopjson, og jeg har møtt og snakket med godt voksne utenlandsfødte adopterte i Norge som var opptil 8 år gamle da de havnet i Norge for adopsjon på 50-tallet. At jeg skulle være mindre kvalifisert til å ha gode og riktige synspunkter på dette enn denne Bjurel, er det intet som tyder på.

Lotta Bjurel utmerker seg ved å ha vært og fremdeles er en ukritisk adopsjonstilhenger og tilhenger av import av utenlandske foreldres barn for adopsjon i Norge.  Slikt må jo virke inn på hennes synspunkter og skriverier. Det er vel lite profesjonelt å bruke denne Brurel til markedsføring og propaganda for at nordmenn skal sikre norske barne- og adopsjonshandlere kunder?

Jeg har ikke fått studert, tolket og vurdert hva denne Bjurel serverer og står for, men jeg skal komme tilbake med en anmeldelse av hennes skrifter, slik de er publisert av de norske barne- og adopsjonshandlerne.

Det skal bli interessant og morsomt, vil jeg tro.

I farten minnes jeg noe jeg har fått kjennskap til:

Jeg minnes en norsk adoptivmor som hadde adoptert et eldre barn. Barnet ville ikke spise poteter, men spiste gladelig skallet til de skrelte potetene.

En annen norsk adoptivmor til et eldre adoptert barn, fortalte barnet måtte har mye støy i huset for å kunne sove om natten. Dette ble oppdaget ved at barnet nektet å ligge på rommet sitt for å sove, men la seg på gulvet i stuen hvor det sov godt - til det ble stille i huset utpå natten.

En annen adoptivmor fortalte at det eldre barnet var nesten døv og at det ble oppdaget først mange måneder etter at barnet hadde flyttet inn hos ekteparet.

En annen kunne rapportere at det eldre barnet reagerte med forskrekkelse når noen klappet i hendene! Det tok lang tid før barnet sluttet å reagere negativt på applaus.

De langt mer alvorlige forholdene tar for mye plass å skrive om........