Statens adopsjonsovergrep mot ekteparet Sikander

Statlige adopsjonskrenkelser av den groveste sorten

Ekteparet Sikander i Halden var ikke som vanlige barnløse ektepar i Norge. Begge var født og oppvokst i Pakistan. Ektemannen flyttet til Norge og ble norsk statsborger, og hustruen fikk oppholdtillatelse og arbeidtillatelse, som så mange andre innflyttere til Norge. Ektemannen etablerte og drev en økonomisk solid virksomhet. Han var blitt en av Norges mange "nye landsmenn" fra ikkevestlige land. Sammen kunne de etablere et liv og og familie i Norge, slik titusener av nordmenn i Norge hadde gjort før dem.

Ekteparet begynte å tenke og handle "norsk". De tenkte på adopsjon. På  noen utenlandske foreldre som ville sikre sitt barn et bedre liv enn det de selv så seg i stand til og gi sitt nyfødte barn. Naturlig nok tenkte de på noen utenlandske foreldre av pakistansk opprinnelse. Adopsjon med blant "sine egne". Akkurat slik titusener av norske adoptivforeldre hadde tenkt da de sa seg villig til å adoptere et norsk barn i Norge gjennom årene etter 1917. 

Den norske stats barneimporsystem av 1976 basert på det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet og statsgodkjente norske barnekjøpere og norske statsgodkjente barnehandlere, opererte ikke med pakistanske barn, men kun med indiske barn i regionen. En skandalebefengt barnehandelvirksomhet var typisk for de som opererte i det indiske adopsjonsmarkedet.

I likhet med mange andre nye landsmenn, så opererer ikke den norske stats barnehandlere i de fleste land våre nye landsmenn har flyttet fra.  Dessuten er den norske stats barneimportorganisasjon helhvit og laget for at etnisk hvite nordmenn i Norge skal få tatt til seg noen ukjente fargede utenlandske foreldres barn til seg som sitt ved den hvite norske statsmakt hjelp og støtte.

Ekteparet Sikander var ikke etnisk norske ,og barnet de ville være gode adopanter til befant seg utenfor den norske stats barneimportsystem: Pakistan.  Den norske stat ville helst at ekteparet søkte om å få statens kjøpstillatelse for et kinesisk barn eller et etiopisk barn og brukte 200.000 kroner på noe slikt. Det ville også de norske statsgodkjente barne- og adopsjonshandlerne - selvsagt.

Skjebnen grep inn for det stolte og flotte ekteparet Sikander i Halden høsten 2007.......... Den gode skjebnen....til norske hvite statlige adopsjonsbyråkrater dukket opp med sitt "fandenskap".

.
Skjebnebesøket i "gamlelandet".

Siden 1930-tallet har mange norske utvandrere til USA avlagt gamlelandet Norge et besøk og reist tilbake til USA med et norsk barn som sitt nye adoptivbarn. Ja også amerikanske borgere som har arbeidet i Norge etter krigen har ofte gjort det samme. Alt basert på de norske foreldrenes samtykke til adopsjon.

Noen tusen nordmenn i Norge har uten bruk av "adopsjonsformidler" fått samtykke til å adoptere noen foreldres barn i et utland, fått statens hjelp til å få barnet til Norge og i Norge etter en tid fått adopsjonen offentlig anerkjent (bevilling).  Uten bruk av noen "adopsjonsformidler" eller statsgodkjent norsk barne- og adopsjonshandler.

Dette visste ekteparet Sikander selvsagt ikke noe om; hvilket også de hvite norske statlige adopsjonsbyråkratene var fullstendig klar over. Av en eller annen ukjent grunn har disse hvite norske adopsjonsbyråkratene vært mot at våre nye landsmenn skal få bli lovlige adoptivforeldre til et barn født i "gamlelandet"; hvilket målt i forhold til statens praksis overfor etniske norske, er en klar diskriminering og forskjellsbehandling.

At en adopsjon hvor foreldrene, barnet og adoptantene alle er av samme etniske tilhørighet utvilsomt er den mest lovmessige riktige og optimale matchingen, valgte den norske stat å lukke øynene for da den i 1976 lot nordmenn slippe inn på det internasjonale ukontrollerte og famøse barne- og adopsjonsmarkedet. Dette er forhold som statens adopsjonsmyndigheter vil skal være ukjent for almenheten.

Ekteparet Sikanders vilje til å ta ansvar både overfor et barn og dets fødeforeldre - direkte og personlig - sto helt i tråd med de verdier og prinsipper så mange adoptanter av norske barn har vist siden 1917. Selv kjente de ikke til sine rettigheter etter adopsjonloven mer enn det noen norske adopsjonsbyråkrater fant å ville informere om.  At de ble grundig feilinformert og underinformert, hadde de ingen forutsetninger til å bli klar over. Hvor skulle de få slik kunnskap og adopsjonskompetanse?

På et opphold i "gamlelandet" Pakistan var deres sosiale nettverk kjent med at ekteparet Sikander var villig til å forplikte seg til å ta oppfostrings- og foreldreansvaret for et barn. Gutt eller jente.  Skjebnen eller kanskje var det Allah's vilje at ekteparet ble kontaktet og forespurt om de ville ta ansvaret for en nyfødt gutt som guttens foreldre overhodet ikke var i stand til å sikre en god oppvekst.  Ekteparet Sikander var stolte over å ha blitt valgt ut for å bli betrodd en slik ærefull oppgave slik foreldrene selv ønsket og ville. Helt i tråd med pakistansk familiekultur og pakistansk form for adopsjon. 

Barneoverdragelsen, kontrollene og registreringene ble gjort korrekt og helt slik at norsk krav til foreldresamtykke til adopsjon og en norsk anerkjennelse av adopsjonen ble oppfyllt.  Skjebnen hadde ordnet det slik for ekteparet Sikander - bosatt i Halden. Halden skulle få en ny barnefamilie, sa skjebnen og den fødte guttens foreldre og pakistanske myndigheter. Et barns beste var etablert, måtte ekteparet Sikander og alle i Pakistan tro......En barneoppvekst i det fantasiske barnevennlige Norge hvor den sosialistiske statsmakten alltid handler til "barnets beste".
.

Norsk statlig pervertering av adopsjonen

De norske statlige adopsjonsbyråkratene vet så og si intet om adopsjon i den muslimske verden og Pakistan spesielt. De kan i dag stort sett ikke annet enn å dele ut statlige barnekjøpstillatelser til nordmenn de liker eller ikke liker skal for kjøpe seg et utenlandske barn av sine venner i en norsk "adopsjonsforening". Ekteparet Sikander hadde ikke behov for noe barnetilbud det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet hadde å tilby.  De satt med en direkte privat adopsjon som var oppnådd uten noen form for pengeoverføring til noen; ikke til det bortadopterende foreldrene til barnet, ikke til noen "adopsjonsformidler", ikke til noen "mellommenn" eller form for barnehandler og heller ikke til noen pakistanske myndigheter.

Ekteparet Sikander var blitt lovlige adoptivforeldre til et pakistanskfødt barn slik både barnet pakistanske foreldre, myndigheter og samfunn ville og anerkjente.  - Det ville ikke de norske hvite statlige adopsjonsbyråkratene vite noe av, så de trådte inn i adopsjonen på en måte ingen norsk adoptant noen gang siden 1917 har opplevd eller risikert! 

Ekteparet Sikander måtte regne med at deres lovlige handlinger til beste for en nyfødt pakistansk gutt og guttens fødeforeldre ville bli respektert og bifalt av den norske stat. Det måtte kunne regne med at den norske stat ville bistå vår nye landsmann på samme måte som den norske stat hadde gjort overfor tusener av andre nordmenn som hadde fått samtykke i et annet land til å bli et barns adoptanter; får reise med barnet til Norge som "pleieforeldre" med oppholdstillatelse for barnet, og få behandlet en begjæring om offentlig anerkjennelse av adopsjonen når den ble fremmet etter en tid med barnet i sitt nye hjem i Halden.

.
Den norske stats adopsjonskatastrofe rammer ekteparet Sikander.

Til ekteparet Sikanders fortvilelse nekter den norske stat å gi den lille gutten ekteparet har fått omsorgs-ansvaret for til det er voksent innreise til Norge! Staten sier det er greit at ekteparet Sikander reiser tilbake til Norge og sitt hjem, men uten å få med seg den adopterte gutten de har registrert omsorgsansvaret for i Pakistan!

Ekteparet Sikander og den familieansvarlige ektemannen og adoptivfaren tvinges til å etterlate hustru og sønn i Pakistan for å tjene til livet opphold for dem alle i Norge.  I Norge venter staten med et byråkratisk mareritt av den virkelige skandaløse og værste sorten. Et mareritt som til i dag har vart i snart 4 år, og er langt mer dramatisk og alvorlig enn det Kari Ann Volden opplevde. Ja, historien den såkatle "papirløse" historien til "Maria Amelie", blir en ren eventyrfortelling til sammenlikning. Ekteparet Sikander var ikke av vestlig opprinnelse og etnisk hvite, men ektemannen var en gift norsk statsborger med en hustru som ikke var norsk statsborger.

De norske adopsjonsbyråkratene vil ikke la den adopterte gutten slippe inn i Norge fordi ekteparet Sikander ikke hadde meldt seg inn i noen norsk "adopsjonsforenig", ikke søkt om statens barnekjøpstillatelse ("forhåndssamtykke") og ikke betalt noen penger til en norsk statsgodkjent barne- og adopsjonshandler. Ekteparet hadde selv ordnet adopsjonen og lovlig adoptert en gutt uten at en norsk statsbyråkrat på forhånd hadde vært innblandet.  Slikt liker ikke dagens statlige adopsjonsbyråkrater. Slike lovlige privatrettslige handlinger kan medføre at de blir arbeidsløse og mister sin kjære "adopsjonsmakt".  Dette får ekteparet og deres adopterte sønn virkelig føle gjennom 4 år.

Den norske stats adopsjonsbyråkrater har valgt å hindre ekteparet å få fremmet en begjæring om bevilling til adopsjon slik titusener av nordmenn bosatt i Norge har gjort så enkelt og greit før dem siden 1930-tallet.
Den norske stats adopsjonsbyråkrater vil ikke at ekteparet Sikander skal vite at de har rett til bevilling og aldri har hatt noe behov for noe "forhåndssamtykke" og medvirkning fra noen "adopsjonsformidler" eller barne- og adopsjonshandler.
Den norske stats adopsjonsbyråkrater vil ikke at andre nye landsmenn av ikkevestlig opprinnelse skal bli kjent med at de skal kunne bli anerkjent som lovlige adoptivforeldre i Norge ved å adoptere slik ekteparet har gjort.
Den norske stats adopsjonsbyråkrater er villige til å ofre ekteparets rettigheter, samliv og fremtid; samt også en utenlandsk lovlig adoptert gutts fremtid.
Den norske stats adopsjonsbyråkrater er villig til å skade ekteparet sosiale omdømme i "gamlelandet" ved å gjøre det umulig å oppfylle de forpliktelser de på ære og samvittighet har påtatt seg overfor gutten og de bortadopterende foreldrene.
Den norske stats adopsjonsbyråkrater har aktivt valg grovt norsk myndighetsmisbruk basert på utenforliggende, usakelige og rettstridig grunnlag for å forsvare statens barneimportsystem og dets norske statsgodkjente barne- og adopsjonshandlere og deres økonomiske virksomhet.

.
Ekteparet Sikanders heroiske kamp!

Fra den lille gutten. Noen uker gammel ble overtatt av ekteparet Sikander, har adoptivfar og adoptivmor kjempet som de små mot den mektige norske statsmakt en ensom, tung og enormt opprivende kamp. Alene har ektemannen kjempet for den adopterte guttens fremtid i Norge. Hver time på fritiden og hver time på arbeidet. Alene har hustruen og adoptivmoren kjempet for å oppfylle ekteparets forpliktelser i Paksistan.  En ektemann og adoptivfar i Norge og Halden, og en hustru og adoptivmor i Pakistan. Ektefellenes ekteskap har gjennomgått prøvelser få nordmenn i Norge kan tenke seg, men uten å ville svikte sine forpliktelser for medmennesker de har respekt for i "gamlelandet".

Ekteparet Sikander kjemper ennå. En kamp de aldri skulle ha behøvd å kjempe, men fått den norske stats støtte og bistand til for å lykkes med: En lovlig adopsjon til et barns beste. Et barn født av pakistanske foreldre som foreldrene har villet betro og overlatt ansvaret for til et ektepar av beste merke!

Når vil dagens norske adopsjonsbyråkrater vise tegn til fornøden respekt for det norske adopsjonsinstituttet som har vært en rettslig realitet i Norge og for nordmenn i Norge siden 1917. Når vil adopsjonsbyråkratene Morten Stephansen i Bufdir og Tove G Smith i departementet gjøre det de er pålagt i loven å gjøre? Når vil ekteparet Sikander og deres adopterte sønn få oppfylt de rettigheter de etter norsk lov har hatt i snar 4 år?

Når vil denne norske statsskandalen ta slutt og vi ser en samlet Sikander-familie i Halden med en adoptert sønn ingen kan se er adoptert?

.
Jeg lider med ekteparet Sikander og deres adopterte sønn

Ekteparet Johanssen "fant" meg via sitt sosiale nettverk i Norge i Tyskland for adopsjon i 1953. Min adopsjon var ikke i nærheten av å være av så høyverdig klasse som den adopsjonen ekteparet Sikander skapte for den lille gutten og guttens fødeforeldre. Jeg misunner ethvert barn som opplever å bli adoptert på en slik måte.

Skal virkelig noen adoptanter i Norge da bli "straffet" av noen statlige adopsjonsbyråkrater for å ha gjort alt riktig, alt lovlig og til et barns optimale beste?

Jeg vil gjøre mitt til at jeg en dag i nær fremtid når jeg av forskjellige grunner er i Halden kan få hilse på en samlet, trygg og stolt adoptivfamilie ved navn: Sikander!

Det oppfordrer jeg flest mulig gode nordmenn i Norge til å bidra til!

Morten Johanssen

.
Diverse

Les:
Ejaz Sikander så tydelige fortvilelse, kamp og opplevelser av noen norske adopsjonsbyråkrater bak sine skrivebord i Oslo.
http://ejazsikander.blogspot.com/2011/05/ekteparet-og-barnet-blir-utsatt-til.html

Analyse:
Mye tyder på at de norske adopsjonsbyråkratene har valgt å feilbehandle ekteparet Sikander adopsjon kun med det for øye å hindre at den pakistanskfødte gutten skulle få komme til Norge.

De har valgt å påføre ekteparet en grunnløs og usakelig "forhåndssamtykke-sak" som de aldri vll gjør seg ferdig med, slik at et vedtak skal kunne overprøves av domstolen. De har bevisst valgt å trette ut ekteparet og adoptivforeldrene i håp om at de skal gi opp adopsjonen og overlate gutten til seg selv i Pakistan. De har spekulert i at ekteparet er like egoistiske som de fleste norske "adopsjonssøkere" som vil ha seg et barn via det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet. De har spekulert i at ekteparet Sikander ikke er "norsk" og det etnisk norske samfunnet og presse ikke vil bry seg.

De norske statsbyråkratene har siden 1976 alltid tatt hensyn til hva de norske statsgodkjente barne- og adopsjonshandlerne ønsker og vil, og de vil ikke ha sine inntekter truet av slike adopsjoner som ikke behøver innsats fra slike norske barnehandlere. Ekteparet Sikander og den enslige Kari Ann Volden har ved sine adopsjoner vært en trusse mot den norske stats barneimport og barneimportører. Ja, til og med en trussel mot anseelsen og makten til den norske stats adopsjonsbyråkrater.

I snart 4 år har ekteparert og deres pakistanskfødte adopterte gutt vært offer for noe ingen andre legale adoptanter i Norge har opplevd. Noe langt mer alvorlig og langt mer rettkrenkende enn det Kari Ann Volden opplevde ved adopsjonen av de indiskfødte tvillingene.

Jeg har gitt et råd som går ut på de samme adopsjonsrådet som ble gitt til Kari Ann Volden et par uker før staten lot tvillingene få komme til Norge. Både Volden og Sikander har en ubetinget rett til å få behandlet en bevillingssak etter adopsjonsloven. Det har de norske adopsjonsbyråkrater hold hemmelig for disse adoptantene ganske bevisst av grunner som er rent ut sagt skammelige og reelt sett et statlig overgrep.

Når Sikander før eller siden får det rette grepet på adopsjonen; hvilket noen få norske adopsjonsbyråkrater til i dag har gjort så mye famøst for å forhindre, vil det ikke ta lang tid før Halden blir styrket med en ny adoptivfamilie av den rette sort og bygget på de rette verdier og den rette ånd; samt selvsagt også 100% på norsk lov.

Det må være vondt og vanskelig for Ejaz Sikander å få vite at han, hans hustru og adopterte sønn er blitt lurt og til i dag snytt for en bevilling til adopsjon, de skulle fått fra den norske stat for mer enn 2 år siden. -Ca 6 måneder etter at familien var samlet i sitt hjem i Halden.

Er det noen som tror at denne gode og riktige adopsjonen har vært til noen form for plage for noen norsk statlig adopsjonsbyråkrat? Er det noen som tror at noen av disse har fått noen samvittighetsfølelser og genuin interesse for den pakistanskfødte gutten og hans norske pakistanskfødte adoptant og norske statsborger Ejaz Sikander?