Fra 40 til 125000 for et utenlandsk barn for adopsjon?

Verden går fremover, sies det. Tja - for hvem?

Jeg ble bragt til Norge for adopsjon i 1953. Transporten gikk med rutefly. Lufthansa og SAS. Envis billett for meg. Tur-retur for den utenlandske eskorten som overnattet i Oslo på hotell. Bruk av norsk formidler, jurist ved Eidsivating Lagmannsrett. Saksbehandling av Fylkesmannen i Østfold og Utenriksdepartementet i Norge og ambassaden i utlandet, kommunen for vurderinger, dokumentoversettelse osv. IKKE en krone i støtte fra skattebetalerne!

Totalkostnad for de norske adoptantene = kr. 40,-. (Gebyr til Fylkesmannen)

Ganske mange koreanske barn ble fraktet til Norge for adopsjon på 50-tallet: Totalkostnad for adoptantene = kr. 40,-. Gebyret økte litt utover 60-tallet og har vel alltid vært lik ett rettsgebyr. I dag er vel det ca 800 kroner.

Nå koster altså det samme 125.000 NOK pluss transportkostnader og oppholdskostnader! Denne kostnaden var i 1994 ca. 33.000 kroner pluss transport og evnt. opphold. Hva har skjedd? Hvorfor har dette skjedd?

Svaret er enkelt:
Den norske stat har latt adopsjon av utenlandske barn få bli ren butikk. Barnebutikker hvor alle som har skaffet seg statens forhåndssamtykke kan gå til en av de tre godkjente norske barnebutikkene og kjøpe seg en utenlandsk unge. Ofte unger som er deres utenlandske foreldres barn. Dessverre.

Å drive butikk koster penger.
Å skaffe seg varer for salg, koster penger.
Markedet bestemmer prisen på anskaffelseskostnad og salgskostnad.
De som driver butikk, gjør det fordi de selv vil leve av det og tjene penger på det.

Noen har siden 1960-tallet latt noen for drive barnebutikk med utenlanske foreldres barn, fordi det finnes mange nok kjøpevillige nordmenn her i landet som ikke bryr seg annet enn: Hvor mye må jeg ut med for å få tatt et utenlandsk barn til meg som mitt eget!

Hva kalles dette?
Oppnå personlig vinning i kraft av sin pengemakt - og pengmakten alene?
Eller i kraft av norske statlige myndigheter som vil nordmenn skal ha tilgang til barnebutikker?

Ville dette skjedd om nordmenns adopsjonskrav ble behandlet og avgjort av domstolen?

At den norske pengemakten/statsmakten ikke tror at alle de kjøpte importadopterte ikke vil komme til å oppdage og forstå at de er kjøpt, vitner om en pengemakt uten moralsk og etisk fundament.

Det tragiske er at det norske adopsjonsregimet ikke ser ut til å reversere og sette en stopper for dette da ethvert tiltak i slik retning vil være en innrømmelse av at denne barnetrafikken basert på barnehandel har eksistert i så mange år. Sånn går det når et statlig styrt, støttet og kontrollert adopsjonsregime har latt seg korrumpere.

- Det må bare fortsette til krefter utenfor regimet setter en stopper for det. Slike krefter i Norge er spredt og svake av mange naturlige grunner. Inntil videre.

Noen adopterte er selvsagt mye mer verdifulle enn andre!

Når jeg ser noen adoptert, så tenker jeg alltid helt uvergelig: Lurer på hvor mye den ungen kostet? Eller hvor mye adoptivforeldrene betalte for ungen?

Når jeg snakker med en moden eller voksen importadoptert, har jeg aldri noen betenkeligheter med å spørre om hva som var prisen da vedkommende ble adoptert! Til i dag har jeg aldri blitt møtt med noen negative reaksjoner om det. Ja, ja sier jeg: Jeg var gratis!

Da kommer latteren fort frem. Hvorfor? Så var vel et verdiløst barn i forhold til den jeg snakker med. Som barn altså! Som menneske! Kanskje på grunn av min hvite hudfarge, kanskje på grunn av min opprinnelige nasjonalitet eller kanskje på grunn av opphavet. Eller fordi mitt hode var verdiløst eller sjukt, slik lederen av Adopsjonsforum vil ha det til?

Nå er det jo sånn at Adopsjonsforum har funnet "mottiltak" mot dette: Alle importadopterte et år skal være like mye verd. Det oppnår Adopsjonsforum ved at prisen på barna skal være den samme det året! Flott hva? Da vet man at barna som adopteres år for år blir stadig mer verdifulle som barn og mennesker. Et barn til 125.000 anno 2009, er da selvsagt mye mer verd enn ett til 33.000 anno 1994. For ikke å snakke om alle de verdiløse som kostet kr. 0 - null!


Øystein Gudim, leder av Adopsjonsforum har sagt noe om dette.

På http://www.adopterte.no/ operer også Gudim. Der skriver han:
"Øystein
Til Odd Arne: Du skriver: "Det var vanlig å betale 4-5000 kr for et barn". Hva er kilden for dette? Fram til 1960 tjente svært få mennesker over 10-12.000 i årslønn.Tviler sterkt på at noen brukte et slikt beløp den gang, siden det er mye høyere enn en utenlandsadopsjon i dag - sett i forhold til inflasjonen."

Gudim går konsekvent inn for "å avsanne" enhver adoptert som sier eller gjør noe han/Adopsjonsforum ikke liker.

Adoptantene etter krigen var personer med makt, status og penger i all hovedsak som var villig til å bruke denne makten til å utnytte unge mødre uten makt, status og penger!

Samme før, som i dag!

Adopsjonsforum har siden midten av 1990-tallet klaget over at de "blir utkonkurrert" fra USA og Italia som betaler langt mye mer for "adopsjonene enn Norge". De mest verdifulle barna = nyfødte og uberørt av moren, ble derfor ikke noe Adopsjonsforum kunne tilby norske adoptaner. Nordmenn måtte nøye seg med mindre verdifulle barn! Derfor måtte staten gå inn med skattebetalernes penger for at også nordmenn skulle være sikret mest mulig verdifulle barn!

Det valgte politiske argumentet som ble kjørt frem, var at ikke bare den norske overklassen skulle ha råd til å kjøpe seg utenlandske unger, og slikt solgte man dette til AP! Utenlandske barn som et norsk statlig sosialt velferdsgode for "den gode middelklassen"!

Import av barn for adopsjon var en ide Norsk Koreforening adopterte og innførte i Norge. Koreanske krigsofferbarn som ble adoptert av nordmenn - gratis!

Jeg har sett adopsjonspapirer for adopterte også fra andre land enn Syd-Korea på 60-tallet. Den høyeste pris jeg har kommet over var et tilfelle i 1967 hvor det ble gitt DM 3.000,- for et barn på 2,5 år. Nå var barnet utstyrt med en falsk norsk far, angivelig norsk og hvitt. Hvite nyfødte og friske barn = er på adopsjonsmarkedet uansett de mest verdifulle. Vel ikke om man hadde tysk statsborgerskap, slik jeg var utstyrt med i 1953. Slike var null - 0 - verd. Pluss slike koreabarn man i fikk tak i gratis der borte i Korea på 50-tallet.

Han derre Gudim og Adopsjonsforum driver nok en mer verdifull og høyverdig virksomhet enn det Verdens Barn kan slå i bordet med! Så verdifull at hvert formidleroppdrag etter Adopsjonsforums mening fortjenere NOK 70.000 av skattebetalernes penger.

Mine penger! Dine penger! Det norske folks penger! Jeg vil ikke medvirke på den måten til barnehandel og ulovlig barneimport til Norge!

Det vil heller ikke det store tause norske folkeflertallet!