Statens barneimportører vil vite hvordan barneproduktene holder og klarer seg i Norge for å skaffe seg et slags bevis for at handelsvirksomheten er til importerte utenlandske fargede foreldres beste. Adopsjonsmessig sett skal et nytt verdiløst forskningsprosjekt gjennomføre, og man skal atter få vite at "det går bra med de fleste adopterte".
Forskernes politisk valgte forhold til realitetene viser seg allerede ved presentasjonen: "Adopsjoner fra utlandet startet på 1970-tallet, og det er i dag cirka 19.000 adopterte barn og unge i Norge. Ved Institutt for spesialpedagogikk har forskningen om internasjonale adopsjoner pågått siden 1980-tallet,...."
http://www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/adopsjon.html
Monica Dalen fornekter seg igjen ikke: "Adopsjon gir mange barn nye utviklingsmuligheter, og forskning har vist at dette er et av de beste tilbudene for barn som ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre."
.
Kommentarer
Monica Dalen er selv importør av et utenlandsk pikebarn for adopsjon av ikkehvit opprinnelse. Monica Dalen har blitt enige med den norske stats barneimportregime av den norske stat skal være "fargeblind" og bruke skattebetalernes penger til å produsere "forskningsbevis" på at det er forsvarlig og riktig.
* Utenlandske barn ble fraktet til Norge for et liv som adoptert har allerede på 1920-tallet. Allerede på 1950-tallet begynte organisert norsk barneimport til Norsk koreaforening fikk statens importtillatelse i 1969. Staten ga Verdens Barn og Adopsjonsforum fri importrett av barn for adopsjon i 1976.
* Det eksisterte ikke Institutt for spesialpedagogikk før langt utpå 1990-tallet.
* Det finnes forskning som viser at "adopsjon" kun er et bra alternativ om alle parter er av samme etniske opprinnelse, kultur og nasjonalitet.
* Adopsjonsmessig er Dalen "adopsjonsforskning" forkastelig om referansegruppen IKKE er helnorske/-nordiske etniske adopsjon, formidlerefrie adopsjoner og helt lovlige adopsjoner.
Monica Dalen var en sentral aktør i regjerningens famøse "adopsjonsutvalg" i 2009 hvor hun betonet sterkt at man i Norge være selektive til internasjonalt anerkjent adopsjonsforskning for å skape et mest mulig positivt bilde av den norske stats famøse barneimport.
- Man må bare konstatere at "here so goes again....."
Man må lure....
Hvorfor forskes det ikke på basis av den adopsjonsstandarden norsk lov fastsetter for adopsjon?
Hvorfor skal norske spesialpedagogers egeninteresse for flere ikke etniske mer eller mindre ulovlige innvandrerbarn være et økonomisk fundament for denne yrkesgruppen?
Hvor integrert i det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet har norske pesialpedagoger blitt og hvor sterkt vil de være?
Hvorfor har en liten gruppe norske spesialpedagoger gjort seg til et partisk og villig redskap for den norske barneimportindustrien?
Hvor langt skal den norske stats adopsjonsrasisme får utvikle seg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar