Følgere

Populære innlegg

lørdag 9. april 2011

De synlige barnekjøperne blant oss

Statsgodkjente norske barnekjøpere

Tiden går mot vår og 17. mai. Tiden da tusener av statsgodkjente hvite norske barnekjøpere viser frem sin betalte lykke ofte i norsk bunad og et norsk flagg i hånden. Utenlandsfødte fargede "ukjente" barn som er anskaffet ved bruk av det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet. Barn med utenlandske fargede mødre og/eller fedre som ikke aner hvor det er blitt av barnet de aldri har gitt sitt samtykke til skulle bortadopteres og for alltid tas bort og fra dem. Utenlanske foreldre som mot sin vilje av den norske stat er blitt redusert til ukjente og ofte ikke-eksisterende fødemaskiner for norske statsgodkjente barnekjøpere.

Prisen på barna kjenner de aller fleste til i dagens Norge.  125.000 kroner; hvorav den norske stat betaler 42.000 og enkelte kommuner til og med gir skattefradrag for. Hva de betalte pengene er brukt til og hvilke utenlandske lommer de har havnet i, vil den norske stat ingen skal få vite.

Barn født i Kina, Afrika og i Sør-Amerika Norge og statsgodkente norske barnehandlere valgt og ansatt av de statsgodkjente barnekjøperne, blir spesielt synlige 17. mai og i sommerferien. De er "synlig adopterte" eller har "synlige" norske statsgodkjente barnekjøpere som "adoptivforeldre".  I følge den norske stat er barns beste ved adopsjon å ha adoptanter som er av en helt annen etnisk opprinnelse, kultur og nasjonalitet enn barnet og deres utenlandske foreldre. Dette er en form for en adopsjonsrasisme som har ført til hundrevis av "importadoptertes" for tidlige død i Norge sålangt. Tallet øker jevnt og trygt.

Utenpå ser alt så lykkelig og fint ut. De små kjøpte barna oppfører seg veldressert, underdannig og svært "tilknyttet" sin norke velmenene og overfladiske "adopanter".  Man passer som regel pent på det man har betalt så mye for og ønsket seg, og så vil man jo at andre skal tro at man er gode adoptivforeldre. Vise frem sin vellykkethet og at man fra den norske stat har fått bevis for at man er mer skikket til å være et barns foreldre enn de som er blitt foreldre bare ved naturmetoden.

.
Adopsjonslykken som går over.

Tusener av de importadopterte over 15 år; de man ikke ser sammen med sine norske statsgodkjente barnekjøpere 17. mai, sliter 17. mai, i sommerferien og hver dag resten av livet med å fungere som de norske "adoptivforeldrenes" lykkemiddel. Ønsket om å få seg et lite barn som er totalt avhengig av en i bytte mot en en sum penger man ikke engang får en god bruktbil for, er et ønske som går over ettersom barna blir større og ikke lenger fyller den ønskede rollen.  Anskaffelsene blir ofte mer krevende, "vanskelige" og noe helt annet enn det man hadde i hodet før man søkte statens kjøpstillatelse. En kjøpstillatelse staten har valgt å være gyldig i hele 4 år for at norske barnehandlere skal få tid til å frigjøre et barn for en barnehandel.

De importadopterte sliter ofte tungt, men er ikke dumme. De vil ikke sette på spill den økonomiske verdien deres statsgodkjente "adoptivforeldre" representerer for dem. Det er kjekt å ha sin personlige "honningkrukke" i landet man er borført til inntil man kan klare seg uten; hvilket er svært vanskelig side de må kjempe mot den norske rasismen i Norge fra ungdommen av og resten av livet.  Mange unge og voksne importadopterte er blitt eksperter på å utnytte sine norske "adoptivforeldre" for økonomiske goder. Ikke fordi dette er noe de ønsker, men rett og slett for å kunne overleve som et fremmedelement i Norge.

Man ser ikke de importadoptertes tunge og vanskelig problemer og utfordringer.  De er "synlig adoptert", men de adopsjonsansvarlige i Norge vil ikke se deres usynlige problermer,vansker og utfordringer. Staten har vedtatt at fargede importadopterte har et liv som ikke-adopterte norske barn i Norge. Dette fordi staten vil ikke det skal avsløres at statens barneimport har vært og er en tragedie og katastrofe for de aller fleste synlige importadopterte.

.
Selv importadoptert

Selvhar jeg vært kanskje Norges første moderne importadopterte siden 1953. En usynlig importadoptert og vet hvor vanskelig og utfordrende det alene kan være slik mange andre usynlig importadopterte har vist meg siden 1994. Når det så er vanskelig nok å være helnorsk og lovlig norskadoptert, så har jeg aldri hatt problemer med å se og forstå hvilke enorme problemenede fargede importadopterte sliter med. 

Et gjennomgående trekk ved de "synlige adopterte" i Norge er den lave tilliten de har til etniske norske og andre som ikke har samme familiestatus og etniske opprinnelse som dem selv. Stadig flere finner sine naturlige tilhørigheter blant andre med samme familieskjebne i og utenfor Norge. I håp om at det skal gjøre livet lettere for dem, slik at også de skal kunne leve et liv i tråd med sitt "naturlige jeg".

Så ser vil snart de søte små adopterte 17. mai. I begynnelsen eller på slutten av en lykkelig fantasibarndom skapt av den norske stat og ren norsk pengemakt. En fase i livet som for de fleste er dømt til å ta slutt og få resultater den norske stat og norske politikere ikke vil ha fokus eller søkelyset på. Norsk statlig barneimport har staten bestemt er det beste for utenlandske fargede "ukjente" mødres barn som det internasjonale barnemarkedet har klart "å frigjøre" for "internasjonal adopsjon".

  • Best for de kjøpte barna eller for de statsgodkjente norske barnekjøperne eller de statsgodkjente norske barnehandlerne?
"Who cares?"
.

Barneprisene

Jeg kan ikke unngå å tenke på barneprisene når jeg ser disse nusselige importadopterte der ut i samfunnet. Selv kostet jeg ingenting for mine norske barneimportører som sto for en direkte privat adopsjon uten hjelp av noen norsk eller utenlandsk barnehandler. De fikk ingen penger fra staten, men måtte betale til staten. Ingen barnetrygd heller de to første årene jeg levde som adoptert i Norge.

Jeg ser 17 åringer og tenker at de kostet 35.000 kroner og staten betalte det meste.
Jeg ser 12 åringer og tenker at de kostet 60.000 kroner og staten ikke lenger betalte det meste.
Jeg ser 7 åringer som kostet 80.000 NOKog staten betalte det halve.
Jeg ser nyimporterte som kostet 110.000 NOK og staten betalte 42.000 kroner

Jeg tenker på at den norske statsgodkjente barnehandleren Adopsjonsforum har samlet opp en formue på over 20 millioner kroner, samt at det ikke er lite det Ketil Lehland har klart å samle til seg av verdier etter 25 år som den ledende i denne barnebransjen.

17. mai ser jeg importadopterte til en pris av 120.000 NOK stige ut av biler til godt over 1.000.000 kroner. Vel vitende at en liten brøkdel av dette ville gjort den utenlandske fargede unge og ofte ugifte moren i stand til å forsørge seg selv og sitt barn til langt opp i barnets voksenalder. - Tenker jeg.........

Lurer på hvor mange andre i Norge som tenker litt på dette slik jeg gjør? Tanker som den norske stat ikke liker og siden 1976 systematisk har undertrykket. Tanker det internasjonale ukontrollerte barne- og adopsjonsmarkedet rett og slett forbyr, fordømmer og hater.

Vel, jeg kan ikke unngå å tenke mitt dager som 17 mai og feriedager hvor de synlige "adopsjonene" er så spesielt synlige i dagens Norge.  Synet av dette gjør meg ikke stolt av å være norsk og ha norsk statsborgerskap, men det er for meg egentlig ikke noe problem fordi jeg selv er importadoptert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar