Det internasjonale barnemarkedets vestlige penger "frigjør" utenlandske fargede foreldres barn for "adopsjon" for en slikk og ingenting. Gjerne med dokumentfalsk og korrupsjon, slik at barna kan hvitvaskes for det internasjonale ukontrollerte barne- og adopsjonsmarkedet.
Den norske stat er aktiv med på dette, og staten støtter slikt ved å bruke norske skattebetaleres penger til slik "frigjøringsvirksomhet". Det viktigste for den norske stat er jo å få dekket det norske barne-etterspørselen, og lukke øynene for hvordan de utenlandske barna er blitt "frigjort for adopsjon". Barna og de utenlandske foreldrene og slektene har jo ingen stemmerett i Norge, men det har jo de kjøpevillige statsgodkjente norske barnekjøperne.
Anniken Huitfeldt mener nordmenn må ha lik rett til å stå i barnekjøperkø om man er medlem av en norsk barnekjøperforening staten har godkjent! Barnehandlerne må selvsagt kjempe for å få utenlandske mødres barn "frigjort" til fordel for de norske statsgodkjente barnekjøperne. Gjerne med 80.000 kroner i støtte fra skattebetalerne til slik "frigjøring".
.
Selv "frigjort for adopsjon" av den norske stat.
Jeg visste ikke at jeg i 1955 var blitt "frigjort" av noen for et liv som adoptert i Norge. Da het det at foreldrene bortadopterte barnet som siden ble adoptert av mine.
Selv i 1967 da jeg fikk vite at jeg ikke var lovlig adoptert fordi min utenlandske mor ikke hadde gitt samtykke til at hennes sønn skulle ha noe liv som adoptert annet enn i USA, slo det meg heller ikke inn at jeg skulle være "frigjort for adopsjon".
Først omkring 1996 oppdaget jeg at norske barnehandlere snakket om utenlandske barn som angivelig var "frigjort for adopsjon". Merkelig uttrykk, men det internasjonale barnemarkedet hadde jo sin egen språkdrakt. Tiden gikk og begrepet "frigjort for adopsjon" ble tydeligere og fikk et reelt innhold som skremte. Joda, jeg var også i 1955 "frigjort for adopsjon", oppdaget jeg som følge av denne nye virksomheten som statens barneimportører benyttet seg så mye av.
Det var den norske stat v/Fylkesmannen i Østfold som i 1955 hadde frigjort meg fra min utenlandske tyske mor, slik at jeg var blitt fritt og lovlig vilt for ekteparet Johanssen i Fredrikstad. Jeg var riktignok ikke "frigjort" i hjemlandet, ble ble frigjort av den norske stat etter at jeg var kommet til Norge. Slik som tusener av koranskefødte "frigjorte" adopterte i Norge siden ble. Frigjort fra utenlandske mødre som ikke ante hvor barna deres var blitt av, at de var blitt salgsobjekter på det internasjonale barnemarkedet og "frigjort" av den norske stat etter at barna var tatt til Norge.
- Den norske stat vil ikke "frigjøre" tvillingene Kari Ann Volden ønsker bevilling til adopsjon for. Der vil staten "frigjøre" tvillingene fra Kari Ann Volden!
Hvem skal takke den norske stat?
- Skal jeg takke den norske stat for denne statlige frigjøringen? Skal min utenlandske mor takke den norske stat for å ha frigjort henne for hennes sønn? Skal min lillesøster takke staten for å ha blitt skilt fra sin storebror?
Vel, vi føler ingen særlig gunn til å takke den norske stat. Ekteparet Johanssen takket nok på sin måte.
Er det ikke de norske barnekjøperne som skal takke staten? Og de norske barnehandlerne som har fått barn å handle med og tjene penger på?
Nå vet jeg i alle fall dette: Den norske stat frigjorde meg for en internasjonal adopsjon i 1955 ved å ta meg ulovlig fra min utenlandske mor og lillesøster, og påføre meg en falsk norsk familiestand i kraft av en statlig papirlapp staten kaller "Bevilling til adopsjon". Deretter putte meg inn i det norske statlige folkeregisteret som et barn født av ekteparet Johanssen. Frigjort fra min fødsel, opprinnelse, indentitet og opphav!
Staten har siden 1955 åpenbart frigjort 20.000 utenlandske barn fra sine utenlandske mødre, fedre, søsken og familier. For en generøs og hyggelig statsmakt! Alt under fanen: "Barnets beste."
Den norske stat har selvsagt holdt denne statlige frigjøringsgjerningen hemmelig for min utenlandske mor, min utenlandske far, min lillesøster og ekteparet Johanssen. Staten tok det for gitt at barnet aldri senere ville bry seg om slikt, i ren takknemlighet for Norge og den norske stat.
.
Statens frigjøringen av barnet til Adele Johansen
Norge v/den norske stat ble dømt at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for ulovlig å ha frigjort ett av barna til den norske Adele Johansen for adopsjon av barnets fosterforeldre.
Staten sluttet deretter med den slags "frigjøring" av norske mødres barn for adopsjon, men økte innsatsen for statens frigjøring av utenlandske fargede ugifte og fattige mødres barn til statsgodkjente norske barnekjøpere.
Som kjent så gjelder ikke Den europeiske menneskerettsdomstolen for ikkevestlige fargede unge mødre; og da er det vel fritt fra for den norske stats barnefrigjøringsvirksomhet.
Barn "frigjort" med norske private og statlige hvite penger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar