Følgere

Populære innlegg

onsdag 2. februar 2011

Adopsjonsforum verd en utskjelling?

"Disse norske barnebutikkene........"

Norske fødestuer og en del jordmødre var lenge barnebutikker i Norge frem til omkring 1960-tallet.  Det var ikke barnets mødre som solgte barn, men jordmødrene og eierne av fødestuen som gjorde det. At adopsjon har trukket til seg barnehandlere, er ikke noe nytt og ukjent fenomen i Norge eller ellers i verden.

Stortinget vedtok i 1953 at norske barn skulle beskyttes mot "privat adopsjonsformidling" da Stortinget fant det uakseptabelt at noen skulle ha slik virksomhet som næringsvei. Stortinget har aldri omgjort dette vedtaket eller gjort vedtak som tyder på at Stortinget etter 1953 skulle ha endret oppfatning og vilje.

Likevel.......Siden begynnelsen av 1980-årene har det i Norge vært 3 statsgodkjente barnebutikker i Norge som alle har fått statens tillatelse til slik virksomhet. Statens vedtak om dette bygger på begrunnelser som aldri har vært offentlig kjent. På den annen side kan man forstå at Norsk koreaforening i 1969 fikk staten tillatelse til slik formidlingsvirksomhet fordi alle adopsjonene bygget på en adopsjonsbevilling gitt av den norske stat som skulle bygge på et lovlig og gyldig samtykke til adopsjon gitt av de koreanske barnas foreldre i Syd-Korea. - Dessverre brydde ikke staten seg om å kontrollere at dette var en rettslig realitet.

Norsk koreaforening startet med å bringe små koreanske barn til Norge for et liv som adoptert, fordi småbarna hadde mistet sine foreldre under og etter koreakrigen. Krigen hadde skilt barna for sine foreldre, og det var så og si umulig å få rede på foreldrenes skjebne og evt. hvor de befant seg. Det var amerikaneren Harry Holt og frue som startet virksomheten med eksport av koreanske babyer til adopsjonsvillige i USA. Norsk koreaforening fikk en avtale med Holt slik at Holt også formildet barn til Norge via Norsk koreaforening. Mot en klekkelig betaling, skal vites. I USA sørget Holt for at de koreanske barna fikk adoptanter av samme etniske opprinnelse eller rasetilhørighet som barnas foreldre. Mange av barna hadde hvite amerikanske fedre, men USA hadde den regelen at amerikanske tjenestefolk skulle slippe på bli påført noe farskapsansvar når de tjenestegjorde i utlandet.

Dannelsen av Adopsjonsforum og dets grunnlag og mål, tvang Norsk koreaforening til å endre navn til Verdens Barn i 1976 og underkaste seg Adopsjonsforums premisser for den igangsatte regulære barnehandelen Adopsjonsforum sto for. Adopsjonforum skrøt raskt av at de var "billigere enn Verdens Barn", og det skyltes at Adopsjonsforum valgte land å operere i hvor de kunne få tak i barn for en slikk og ingenting. Verdens Barn hadde kostbare rutiner og systemer som naturlig nok medførte langt høyere kostnader pr. barn, enn det Adopsjonsforum hadde. Verdens Barn var den mest saklige og seriøse, fordi Verdens Barns adopsjoner bygget på en norsk adopsjonsbevilling direkte, mens Adopsjonsforum satset på utenlandske adopsjoner som de regnet med at den norske stat ville anerkjenne som lovlige og gyldige i Norge. Mest av alt fordi det ville koste staten for mye å foreta noen legalitetskontroller av slike utenlandske adopsjoner som Adopsjonsforum kunne lett få kjøpt for en neve dollar. - Er det rart at Adopsjonsforum snart kunne skryte av å være "den største adopsjonsforeningen i Norge"? 

Det tragiske var at InorAdopt ble dannet for å danne en motvekt og et mer seriøst alternativ, men valget av å satse på brasilianske barn førte raskt til at InorAdopt ble dyre og dermed små. I realiteten var det den kinesiske stats inntreden på det internasjonale adopsjonsmarkedet i 1989, som reddet InorAdopt. Langt på vei også Verdens Barn.
.
Værstingen Adopsjonsforum
Jeg - og mange med meg i Norge - har ikke noe til overs for norske eller internasjonale barnehandlere. Uansett om de er godkjent av den norske eller en utenlandsk korrupt statsmakt. Spesielt ikke når slik virksomhet må føre til barnebortføring, adopsjonssvindel, adopsjonskriminalitet og adopsjonsrasisme.

Jeg hater alle som livnærer seg av det internasjonale adopsjonsmarkedet, som Verdens Barns leder Helge Solberg talte om til Stortinget i begynnelsen av 2011. Ja, han var ærlig nok til å refere til det internasjonale "adopsjonsmarkedet", og i tillegg peke på at de mest illegale adopsjonene skjedde i giverland med sterk vekst i eksport av barn. Dette var i realiteten et skikkelig spark til Adopsjonsforum. Solberg mener at Verdens Barn er blant de mindre useriøse aktørene på adopsjonsmarkedet, og derfor er Verdens Barns en OK aktør på dette skammens barnemarked.  Ja, Verdens Barn er mindre useriøse enn aktøren Adopsjonsforum. Og har alltid vært det.

Den norske værstingen er Adopsjonsforum. Det er nesten en fornærmelse mot Verdens Barn og InorAdopt å bli sammenliknet Adopsjonsforum som har en meget grisete og skandaløs CV på feltet. Spørmålet om Verdens Barn og InorAdopt har noen som helst moralsk og etisk forpliktelse til å være aktør på adopsjonsmarkedet i det hele tatt, og om de like godt kunne drive med barne- og familiehjelpearbeid i utlandet i stedet. De har aldri vist den sterke profittviljen som Adopsjonsforum under Ketil Lehland var så opptatt av å sikre seg og hans barnebutikk.

De som vil hindre kjeltringer og kyniske barnehandlere med sine famøse forsetter og metoder, velger naturlig nok ut den værste, som i denne sammenheng er Adopsjonsforum. Adopsjonsforum arroganse og agressive kyniske propaganda og markedsføring, som for såvidt også Verdens Barn og InorAdopt nyter godt av, gjør Adopsjonsforum og lederen Øysten Gudim for det rette mål for enhver som vil at Norge og nordmenn ikke skal være aktører på det internasjonale adopsjons- og barnemarkedet. 

Det er selvsagt vondt og vanskelig for alle medlemmene av denne norske barnebutikken som går under navnet Adopsjonsforum, at nettopp Adopsjonsforum blir gitt spesiell oppmerksomhet, men det har de faktisk seg selv å takke for.  Ingen MÅ velge Adopsjonsforum og ingen må velge å bruke norske statsgodkjente barnehandlere til å skaffe seg barnet til en "ukjent" utenlandsk farget mor i bytte med egne og statens penger.
  • Ingen behøver å bruke noen av de norske barnebutikkene for å bli lovlige adoptivforeldre til et utenlandsk barn med kjente utenlandske foreldre!  Men det vil jo ikke disse aktørerne i det internasjonale barnemarkedet noen skal vite og kunne noe om.
.
Jo, jeg skjeller gjerne ut barnehandlere og barnebortførere.

Joda, jeg skjeller gjerne ut barnehandlere. Norske som utenlandske så lenge slik virksomhet fører til krenking av barnas grunnleggende rettighet, barnebortføring og "traffic in children", slik det står i en Haagkonvensjom mot dette som det norske Stortinget for 14 år siden vedtok å ratifisere.

Joda, jeg skjeller gjerne ut enhver som medvirker, er involvert, fordekker realiteten og som benytter seg av slike barnehandlere - uansettt hvor mye "godkjent" de måtte være av den norske stat.

Selvsagt er jeg villig til å tåle all den sjikane, trusler og mobbing som Øystein Gudim og hans medlemsflokk i Adopsjonsforum har valgt å svare med. Jeg har mitt på det tørre når det gjelder slik kynisk virksomhet bygget på stor grad av en rekke forskjellige vinningsforbrytelser. 

Det fleste norske adoptivforeldre i Norge har ikke skaffet seg noe barn for adopsjon på en slik måte Adopsjonsforum kan tilby.
De fleste adopterte i Norge kan hver dag vite med seg selv at deres liv og deres opprinnelige foreldres liv ikke er blitt påvirket av slikt som Adopsjonsforum og Øystein Gudim.
De fleste opprinnelig foreldre til adopterte i Norge, et helt voksenliv slå seg til ro med at barnet deres ble lovlig skilt fra dem og etter deres eget ønske, men kan neppe særlig mange av de utenlandske foreldrene Adopsjonsforum har påført et mest sannsynlig ulovlig barnetap for.
.
Om Adopsjonsforum har alt på det tørre, er det så enkelt og raskt å få bragt det på det rene:
  • Legg frem lovlige og gyldige foreldresamtykker til de utenlandske barna Adopsjonsforum har tjent penger på.  Gjerne ved at foreldrenes identitet eller partenes identitet er sladdet.
  • Legg frem utenlandske adopsjonsdommer som er gyldige utenfor landets grenser og i Norge.
  • Gi en oversikt over hvor mange av de utenlandske barna som får oppfyllt sin rett til å få opplysninger om hvem deres utenlandske foreldre engang var.
  • Gjør rede for hva og hvem pengene går til og brukes til i "giverlandene".
  • Oppgi hvilke land "Norge har avtaler" med om adopsjon.
  • Oppgi hvorfor Adopsjonsforum tvinger sine norske kunder til å frita Adopsjonsforum og Øystein Gudim for ethver ansvar for sin virksomhet.
Nei, det vil nok ikke Adopsjonsforum og Øystein Gudim. Hvorfor de ikke vil det, behøver man ikke være "adopsjonsekspert" for å forstå. Den som påstår at et barn er lovlig skilt og ført bort fra sine foreldre og medvirker til slikt, har den hele og full bevisbyrden for at dette har skjedd lovlig i form av uomtvistelig dokumentasjon og utvisning av særdeles høy grad av aktsomhet.

Det holder ikke å utgi barna for å være foreldreløse og hvitvaske seg selv. Uansett hvor mange som velger å håpe og tro at det er sannt når de pøser inn penger til Adopsjonsforum og lommene til særdeles tvilsomme aktører på adopsjonsmarkedet.

Ja, "kostnadene pr. person" på det internasjonale barnemarkedet har steget langt mer enn prisstigningen, rett og slett for også dette markedet er underlagt prissystemer.  Så kan jo Gudim sitte på Stortinget å ønske at staten skal betale med for prisen pr. person med skattebetalernes penger, vel vitende om at han dermed drar alle norske skattebetalere inn i denne "trade of shame".

Adopsjonsforum har gjennom årene hatt kunder i de fleste norske maktmiljøer og den politiske overklassen i Norge. Kunder som har valgt å tie, lukke øynene og ørene når de kjøpte barna blir større. Kunder som har en sterk egeninteresse av å bli vurdert annerledes enn det for mange er det minste grunnlag for.  Kunder som kan takke Adopsjonsforum for å sitte som "adoptivforeldre" til et ukjent foreldreløst utenlandske barn, de ikke vet hva de har betalt for og hvorfor.  Kunder som er godkjent av den norske stat til å bruke det internasjonale adopsjons- og barnemarkedet.  Kunder som sitter på Stortinget, i departementer, i politiet, i domstolene og i det norske barnevernet. Kunder som er advokater, journalister, redaktører, kjendiser og idrettsfolk. Kunder som i all hovedsak er hvite norske, godt gift, har alt og er villig til det meste om de bare føler seg trygge på at det ikke medfører ubehageligheter siden.

Alle slike vil jo lett mislike Morten Johanssen skriverier og usminkede utskjelling.  Man ligger som man reder, er et godt gammelt norskt ordtak.

Min favoritt blant de norske ordtakene er: "Det er bare dau fisk som svømmer med strømmen!"
.

Et paradoks?
Å la seg lede av det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet Harry Holdt og frue må få mye av æren for ble til, viser bare at de fleste lar seg flyte med markedsstrømningene i jakten på riskofri og lettjent profitt. Også når det kommer til barn, Øystein Gudim på Stortinget omtalte som "person".

Merkelig nok utgir Gudim seg for som SV'er, men når det kommer til kapitalkreftene på adopsjonsmarkedet, så skulle man tro han var en ekte FRP'er og markedsliberalist. Eller har det seg slik at så lenge det er den norske statskapitalen som står bak de norske barnebutikkene, barnehandlerne og barnekjøpene, så er alt OK?

Det gjør i alle fall den kinesiske statskapitalismen, men den er vel et forbilde for Gudim og hans medlemslokk?

Hvor er det blitt av kvinnesolidariteten fra norske kvinners side overfor sine fattige rettsløse og forsvarsløse medsøstre i den tredje verden?  Er det slik at "vi norske statsgodkjente barnesultne kvinner vil ikke hjelpe ditt barn med noe som helst, om ikke du lar oss ta ungen din." 
-  Nei, så ille er ikke noen norske kvinner, vil jeg både tro og påstå.

På den annen side så kan jeg jo ha fel. Hva har jeg tatt feil i, mon tro?
.

Er jeg mot formidling av barn med sikte på adopsjon?

Nei, absolutt ikke!

Med kun et par innlysende forbehold:

Formidleren(e) må handle på oppdrag av foreldrene og fullmakter gitt av de med foreldreansvaret for barnet. 

Formidleren(e) må ha et klart rettslig ansvar for at foreldresamtykket er lovlig og gyldig, og aldri motta penger fra de som vil adoptere barnet.
  • Det burde være forbudt å drive "adopsjonsformidling" på oppdrag av de som jakter på et barn de vil ta til seg som sitt.
Jeg er også for at barnets foreldre skal ha rett til en kompensasjon som kan mottas av adoptantene eller i form av en offentlig støtte for de faktiske utgifter og tap spesielt barnemoren har ved bruk av sin adopsjonsrett. Moren bør ha rett til kompensasjon i en grad som ikke kan og skal ansees som noen form for "salg" av barnet. Eksempelvis kompensasjon for inntektstap som følge av å bære barnet frem til adopsjon, og mye annet, slik at moren ikke står dårligere økonomisk, sosialt og menneskelig enn hun hadde gjort om hun ikke hadde født noe barn.

Siden bare myndige foreldre har samtykkerett, skal de selv har rett til å inngå slike avtaler direkte med adoptantene til barnet, eller ved en registrert adopsjonsformidler som handler på deres vegne eller en advokat.

  •  Hvor nær dette står de norske statsgodkjente barnehandlerne eller "adopsjonsformidlere" slik de ynder å kalle seg?
.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar