Ville du overlatt til markedet..........+

Markedsmoral og politikk

Norge har et ærlig og rederlig folk. Stort sett. De stoler på den norske stat som jo er lært opp i at den norske sosialistiske statsmakt skal være verdens beste. Også for barn i Norge og ellers i verden.  En norsk stat som i årtier har villet ha markedskontroll, markedsregulering og malt over både interne markeder og norsk import. Spesielt mat og kjøtt-import, plus vinimport har vært et norsk særmerke på dette.

Hvorfor har da den samme stat ført Norge og nordmenn ukritisk inn på det internasjonale ukontrollerte barne- og adopsjonsmarkedet som  ble en realitet på 1970-tallet?

Ville du hatt tillit til et narkotika-marked som utga alle produkter for å være lovlig medikamenter?
Ville du hatt tillit til et sexmarkedet som utga enhver handel for å være moralsk og etisk forsvarlig?
Ville du hatt tillit til et surrogatmarked, donasjonsmarked eller et barnemarkedet hvor kjøperne hadde all makt?

Jeg er sikker på at de fleste i Norge ville svart benektende på disse spørsmål.

Siden det internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet kun berører ca 700 personer i Norge hvert år, og det ikke finnes noe nasjonalt tilsvarned marked i Norge, er det ikke rart at noen har utnyttet dette på deg groveste for å skaffe seg uberettiget vinning i kraft av sin egen og statens pengemakt.

Var det ikke norsk forfatter som skrev noe om "Du skal ikke godta den urett som ..........."

Nei, det er nok viktigere å jakte på norske sexkjøper enn norske statsgodkjente barne- og adopsjonssøkere og deres norske mellommenn.
.

Jeg undres: Hva tenker nordmenn flest når de ser et lite importadoptert barn midt i blant oss........? 

Er ikke de første tanken: "Hvor mye kostet den ungen?"   - Men ikke si det høyt!

Er ikke den andre tanken:  "Stakkars unge."    - Men holde tankene for seg selv?

I de senere år har jeg opplevd at nordmenn føler seg brydd i selskap med andre nordmenn som har skaffet seg et utenlandsk barn via den norske stats barneimportsystem.  Brydd fordi de er usikre på å snakke om ting disse er så "hårsåre" på, kombinert med en frykt for å si noe som er "politisk ukorrekt".

Det samme gjelder for nordmenn som føler seg brydd og usikker i selskap med en importadoptert. Man vil jo så gjerne ikke såre noen eller komme inn på vanskelige eller vonde ting. "Å gå rundt grøten" er ofte bedre enn å smake på den. Spesielt når den norske stats barnemportgrøt både smaker og lukter vondt!

Hva skal man si til disse importadopterte?

Jo man kan i alle fall spørre om de vet hvem de utenlandske foreldrene er og om de har hatt noen kontakt med dem.  Man kan også spørre hvor de er født og hvor gamle de var når de kom til Norge. Helt legale spørsmål siden de aller fleste importadopterte i motsetning til norskfødte vet at de er "adoptert".

Dermed viser man i alle fall de opprinnnelig utenlandske foreldre litt respekt og den inmportadopterte selv respekt. I tillegg kan man få vite mye de fleste nordmenn gjerne vil vite mer om. Spesielt fra importadopterte som stammer fra et land man enten selv har vært i eller kunne tenke seg å reise til.

Så.......det er altså fullt mulig med en "normal" og forstandig samtale med både de importadopterte selv og deres norske "adoptivforeldre". - Selv om enkelte av disse vil synes et slikt samtaletema er uønsket og ubehagelig, men med den rette adopsjonen dannet på rett grunnlag, skal det ikke være tilfellet.

Joda, nordmenn er et godt og bra folkeferd. Staten er noe helt annet. Silk har det alltid vært.

Tenker jeg.........