Statens famøse "voksenadopsjoner"

Staten tar voksne barn fra sine fedre!

Det viser seg at den norske stat deler ut adopsjonsbevilling til de som vil stebarnsadoptere noen foreldres voksne barn. Altså barn som etter loven og adopsjonsloven ikke lenger er barn i rettslig forstand, men voksne: Såkalt "voksenadopsjon".

I Norge er begrepet barn i lovverket personer under 18 år. Prinsippet gjelder også FN's barnekonvensjon.
Til og med "barnets beste" gjelder for personer under 18 år. 
Det samme gjelder for barnevernsloven.
Det samme gjelder for FN's rekommandasjon for enslige flyktningebarn.

De senere år har ca. 40% av de norske innenlandsadopterte vært voksne eller over 18 år. Det typiske med de tilfellene jeg er blitt gjort kjent med, har adopsjonen så og så vært avgjort før foreldren bli kontaktet av staten for å komme med en uttalelse.  Vanligvis ser det ikke ut som staten bryr seg om fedre som ikke vil miste et voksent barn ved en statlig stebarnsadopsjon.

De fedre som nekter å miste et voksent barn på den måten, få ikke noen saklig begrunnelse fra staten på hvorfor dette kan være lovlig, men kun svake antagelser på at adopsjonsloven ikke har noe forbud mot voksenadopsjoner.  Det er å sette rettsprinsippene helt på hodet fra staten side.
.
Hvorfor gjør staten slikt og i all hemmelighet?
Staten opplyser intet på sine informasjonssider om dens "voksenadopsjoner". Nå har jo staten den informasjonspraksis at den ikke gir opplysninger på adopsjonsfeltet som kommer inn på praksis staten helst vil skal være hemmelig og ikke alment kjent.

Har personer over 18 år en selvbestemt rett til å bytte ut sin foreldre fra fødselen av med en annen?  Er det den norske stat som har gitt voksne i Norge en slik rett?

Er det slik av en far eller mor til et barn siden fødselen skal kunne miste sitt barn til en annen og vilt fremmed voksen når barnet er blitt 18 år og langt eldre enn det?

Er det slik at statens adopsjonsbyråkrater kan sitte bak et skrivebord å foreta foreldreutskiftning akkurat som de finner for godt og uten noen som helst lovhjemmel?
.

Hvordan ble dette mulig for den norske stat å bedrive?
Den norske pressen må ha sovet som vanlig på adopsjonfeltet. Staten kan umulig ha informert Stortinget om dette her, og det finnes ikke et ord om dette i noen lovforarbeider til adopsjonsloven siden 1917 og frem til i dag.

Staten er rett og slett farlig for foreldres rett til å være foreldre til sine egne barn når barna har blitt voksne.
Hvorfor ble barna ikke forsøkt adoptert mens de var under 18 år?

Hvis det er så viktig for noen å skaffe seg foreldrestatus til voksne andre er foreldre til, kan de gjøre det ved en uformell adopsjon og vise det ved å gjøre de voksne barna som sine testamentarvinger. Det skulle vel gi "tilknytning" nok?

 Noe oppfostringsansvar har slike statsgodkjente adoptanter overhodet ikke.
.

Norge trenger beskyttelse mot den norske stats barne- og adopsjonsregime!