Pressen - unntatt Dagbaldet - kjøper ikke sprøytet til Adopsjonsforum lengre!

Endelig!

Mot alle odds til tross, har norsk presse og media begynt å bli merkbart reserverte til den årelange adopsjonspropagandaen og markedsføring dette miljøet er blitt foret med fra Adopsjonsforums side. Det er vel bare Dagbladet som står tilbake som kritikkløs tilhenger av den norske stats barne- og adopsjonshandelsopplegg. Til og med NRK har begynt å bli mer forsiktig og tenke lenger på adopsjonsfeltet enn Adopsjonsforum noen gang har vært villig til.

Ennå er det langt igjen før det norske folk i pressen og media kan få riktig og god informajon om adopsjon, adopterte og den norske stats barneimport av utenlandske fargede foreldres barn. Er det rart at NRK's Tore Strømøy ble gjort til mobbe- og kampanjeoffer av barne- og adopsjonshandleren Adopsjonsforum og dens leder Øystein Gudim?
.
Jeg har de siste 15 årene lest det meste som er gjort offentlig kjent på adopsjonfeltet i pressen og media. Også på en rekke nettsteder som brukes kynisk av nettverket til Adopsjonsforum til å drive sin desinformasjon i vinnings hensikt. Av debatt om adopsjon, har jeg til nå nøyd med å delta med fullt navn i avisers debattfora, selv om Gudim vil ha det til at alle anonyme kritikkere på internett skal være skrevet og innsendt av undertegnede. Gudim har det med å tro det som passer ham selv og sine godt betalende kunder.

Det er skjedd en merkbar endring av det pressen og media bringer frem om adopsjon og den trafikk slike som Gudim og statens Morten Stephansen så godt lever av.  Bra er det, selv om så skje så altfor sent. For mange av de importadopterte har det skjedd for sent. De er ikke lengre blant oss lenger..........

.

Amodning om hjelp fra mange

Anmodning om hjelp fra mange har jeg fått i stigende antall. Noen eksempler:

Adopterte med all verdens tenkelige problemer og utfordringer i alle aldre og av forskjellig opprinnelse. Noe jeg har holdt på med siden 1995, så det er ikke noe nytt.

Adoptanter som sliter med å få Bufdir til å gjøre den norske adopsjonsmyndigheten er lovpålagt å gjøre og ellers er til for.

Adopsjonsvillige som blir motarbeidet av statens barneimporegime helt ulovlig og usaklig.

Fosterforeldre som er klare for oppgradering til å bli adoptivforeldre.

Unge kvinner som vil vite mer om alternativet adopsjon i forhold til abort.

Fedre som har mistet eller står i fare for å miste farskapet til en voksen sønn eller datter ved  stabarnsadopsjon.

Opprinnelige foreldre som vil vite hvordan de skal få opplysninger om det bortadopterte barnet.

Advokater som vil vite mer for å tjene sin klient best og raskest mulig.

Journalister som spør i ekte opprørthet og gjerne vil ha hjelp til stoff eller programmer.

Barna av adopterte som vil ha råd og veiledning.

Adoptertes ektefelle som vil vite noe.

I motsetning til andre "aktivister" så respekterer jeg det sterke behovet for personvern, med den følge at jeg ikke lar noen blir brukt til presseoppslag og jakt på mediainteresse.  Det viktigste er å gi solid hjelp til selvhelp; samt at dette fører til aktiviteter som merkes av den norske stats adopsjonsregime og statens aktiviteter på det internasjonale adopsjons- og barnemarkedet.

Kanksje.....og bare det.....vil jeg oppleve en gjennoppretting og gjennopptagelse av den Direkte private adopsjonen som er den mest verdifulle og overlegne alle andre mer eller mindre lovlige adopsjonstyper den norske stats adopsjonsregime lar komme til så og si  fritt.
.

Er lettet og inspirert.

Hver dag skjer det noe som inspirer til mer innsats. Jeg er kanskje en av de som blir motivert av motparter og/eller motstandere som har som mål å stoppe det jeg har valgt å drive med. Kanskje fordi jeg alltid har valgt meg områder hvor de svake blir utnyttet av de pengesterke og samfunnets elite. På slike felt er de moralske og etiske spørsmålene ofte så korrumpert at det bli for svakt å si at nihilismen har overtatt fullstendig.

Jeg har aldri likt noen statsmakt som ikke er til for tre enkle og klare mål: Beskytte den enkelte borgers liv, eiendom og frihet - uansett hvilkens status i samfunnet den enkelte borger har.

Det er lett å la seg forlede og lure av det norske barnehandlerregimet propaganda og markedsføring, men dette har tross alt kommet til fordi en del - en liten, men godt organisert del - vil ta til seg noen utenlandske fargede foreldres barn for ved statens hjelp få dekket sitt egosentriske og egoistiske barnebehov.

Jeg synes ikke slike krefter skal ha fått bestemme og få fortsette å bestemme på adopsjonsfeltet i Norge!
Du verden hvor mange som de siste årene har sagt seg helt enig i det!.

Vel, jeg tar et år til. Kanskje også Dagbladet en gang vil få øya opp og vise litt journalistikk som kan gjøre ære på den standen. Andre journalister klarer slikt greit, så da bør vel også Dagbladet skaffe seg journalister som kan mer enn å få solgt stoff  - avisstoff eller hva man skal kalle det Dagbladet produserer og presenterer. Daglbladet er nok kynisk klar over at adopsjonsstoff avisen lager, ikke har  noe marked i barnas opprinnelsesland og de der som berøres av de statsgodkjente norske barne- og adopsjonshandlernes virksomhet der.

Pussig nok arbeider jeg til daglig i samme bygning Dagbladet holder og treffer på journalister og redaktører i heisen og kantinen. Utenpå virker de å være skrudd sammen som alle andre som jobber i det store Havnelageret, og kanskje er de også like like innvendig.......? Hva vet jeg. Det er jo mye kvinner det her er tale om, og de tenker og vurderer nok ikke som en mann som meg selv.

Det setter meg på tanken om ordtaket: "Kvinner er kvinner værst."

Er det slik at norske betalingsvillige karriærekvinner er de utenlandske fargede unge mødrenes værste? Eller gjelder det bare for.........?  Noen vet svaret............og det skulle vel være nok i en adopsjonssammenheng?

.
Er dette morsomt?

Hvorfor skal ikke adopsjon være morsomt, spennende, interessant, åpent og berikende?
Hvorfor skal ikke alle berørte av en adopsjon være begeistrert for at den har kommet til uten føle usikkerhet, frykt og krenkelser? Hva er det som fører til usikkerhet, frykt og krenkelser når det kommer til adopsjon?

En adopsjon av den rette sort og skapt på det rette grunnlag er fri for usikkerhet, frykt og krenkelser.

Det er noe norsk presse og media kan bidra til.  - Av hensyn til barnas beste!